Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
