1
3
100
Et sett, en vareprøve, med 4 korte buesagblad, bogesagblad, fra produsenten Grorud Jernvarefabrikk. Bladene er holdt sammen i en enden med et messingklips og kan kan brettes ut i en vifte for visning. Alle sagbladene er like lange, 20,2 centimeter og har en bredde på 2,5 centimeter Regitstrator antar at 1 av bladene har rivtenner, 2 har sponskraptanning og 1 har høveltanning. Rivtanning vil si at hver tann utfører samtlige arbeidsoppgaver: skjærer, river løs og fører bort sagspon. Høveltanning vi si at særskilte tenner skjærer av fibrene, mens høveltennene høvler sagsponen løs og fører den bort. Sponskraptanning vil si at tennene er ordnet i grupper. Gruppene er skilt fra hverandre med sponrom. Tennene er filt som skjæretenner og spondragere. De tennene som er plassert nærmest sponrommene er filt som spondragere (se s. 15,16 i Håndbok for huggere, 1941). Vareprøven, viften, med 4 korte buesagblad består av disse bladene: Blad nr. 1: Merket Grorud Høveltann: Bladet har høveltanning. Høveltenne er ikke vigget, bøyd ut til siden. Høveltennene er litt kortere enn skjæretennene. Blad nr. 2: Merket Grorud Haitann: Registrator antar at bladet har sponskraptanning. Tennene er fordelt i grupper på 2 og 2 langs tannlinja Blad nr. 3: Merket Grorud Gulltann: Registrator antar at sagbladet har sponskraptanning. Tennene er fordelt i grupper på 2 og 2 langs tannlinja. Blad nr. 4: Merket Grorud Glefs: Registrator antar at sagtennene er av rivtannstypen. Sagtennene er jevnt fordelt langs tannlinja.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Et sett, en vareprøve, med 4 korte buesagblad, bogesagblad, fra produsenten Grorud Jernvarefabrikk. Bladene er holdt sammen i en enden med et messingklips og kan kan brettes ut i en vifte for visning. Alle sagbladene er like lange, 20,2 centimeter og har en bredde på 2,5 centimeter Regitstrator antar at 1 av bladene har rivtenner, 2 har sponskraptanning og 1 har høveltanning. Rivtanning vil si at hver tann utfører samtlige arbeidsoppgaver: skjærer, river løs og fører bort sagspon. Høveltanning vi si at særskilte tenner skjærer av fibrene, mens høveltennene høvler sagsponen løs og fører den bort. Sponskraptanning vil si at tennene er ordnet i grupper. Gruppene er skilt fra hverandre med sponrom. Tennene er filt som skjæretenner og spondragere. De tennene som er plassert nærmest sponrommene er filt som spondragere (se s. 15,16 i Håndbok for huggere, 1941). Vareprøven, viften, med 4 korte buesagblad består av disse bladene: Blad nr. 1: Merket Grorud Høveltann: Bladet har høveltanning. Høveltenne er ikke vigget, bøyd ut til siden. Høveltennene er litt kortere enn skjæretennene. Blad nr. 2: Merket Grorud Haitann: Registrator antar at bladet har sponskraptanning. Tennene er fordelt i grupper på 2 og 2 langs tannlinja Blad nr. 3: Merket Grorud Gulltann: Registrator antar at sagbladet har sponskraptanning. Tennene er fordelt i grupper på 2 og 2 langs tannlinja. Blad nr. 4: Merket Grorud Glefs: Registrator antar at sagtennene er av rivtannstypen. Sagtennene er jevnt fordelt langs tannlinja.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Et sett, en vareprøve, med 4 korte buesagblad, bogesagblad, fra produsenten Grorud Jernvarefabrikk. Bladene er holdt sammen i en enden med et messingklips og kan kan brettes ut i en vifte for visning. Alle sagbladene er like lange, 20,2 centimeter og har en bredde på 2,5 centimeter Regitstrator antar at 1 av bladene har rivtenner, 2 har sponskraptanning og 1 har høveltanning. Rivtanning vil si at hver tann utfører samtlige arbeidsoppgaver: skjærer, river løs og fører bort sagspon. Høveltanning vi si at særskilte tenner skjærer av fibrene, mens høveltennene høvler sagsponen løs og fører den bort. Sponskraptanning vil si at tennene er ordnet i grupper. Gruppene er skilt fra hverandre med sponrom. Tennene er filt som skjæretenner og spondragere. De tennene som er plassert nærmest sponrommene er filt som spondragere (se s. 15,16 i Håndbok for huggere, 1941). Vareprøven, viften, med 4 korte buesagblad består av disse bladene: Blad nr. 1: Merket Grorud Høveltann: Bladet har høveltanning. Høveltenne er ikke vigget, bøyd ut til siden. Høveltennene er litt kortere enn skjæretennene. Blad nr. 2: Merket Grorud Haitann: Registrator antar at bladet har sponskraptanning. Tennene er fordelt i grupper på 2 og 2 langs tannlinja Blad nr. 3: Merket Grorud Gulltann: Registrator antar at sagbladet har sponskraptanning. Tennene er fordelt i grupper på 2 og 2 langs tannlinja. Blad nr. 4: Merket Grorud Glefs: Registrator antar at sagtennene er av rivtannstypen. Sagtennene er jevnt fordelt langs tannlinja.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo