Jerv

About the object

• about
  Jerv med unge, rovpattedyr i mårfamilien. Glatt og tykk pels, lys til mørk brun. Tydelig bred gyllenbrun stripe fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen. Liten svartbrun, buskete hale. Ungen har lys brun pels. Store, runde labber og hårete fotsåler; jerven er en såkalt sålegjenger godt tilpasset snørike... Jerv med unge, rovpattedyr i mårfamilien. Glatt og tykk pels, lys til mørk brun. Tydelig bred gyllenbrun stripe fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen. Liten svartbrun, buskete hale. Ungen har lys brun pels. Store, runde labber og hårete fotsåler; jerven er en såkalt sålegjenger godt tilpasset snørike landskapsområder. Korte tær med lange klør, som gjør den til en dyktig klatrer. Hodet er kort, avrundet, med små øyne og små, avrundede ører.
  Expand text Collapse text
• DesignationJerv
• Alternative name
  • Gulo gulo (Faguttrykk)
  • Fillefrans (Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
• Precise designationJerv med unge
• IdentifierNFJ-00449
• Indexing termTaksidermi Mårfamilien Pattedyr Rovdyr
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengdesnute til halerot70.0 cm
  • Lengdehale20.0 cm
  • Lengdemonteringsoppsats62.0 cm
  • Breddemonteringsoppsats37.0 cm
  • Høydeekskl. monteringsoppsats på 5 cm37.0 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsJerv Tre - Monteringsoppsats Glass - Øyne

• TechniquesUtstoppet, preparert Taksidermi

• Other information

  Noen steder kalles også jerven for fillefrans, et uttrykk som har sammenheng med det tyske navnet på dette dyret, vielfraß, som betyr storeter (Lat: gulo gulo).

  Jerven regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer ulv, brunbjørn, gaupe og visent.

  I Vest-Europa er Norge, Sverige og Finland de eneste nasjonene med bestander av jerv. Norsk jerv lever i tre genetisk og geografisk adskilte grupper: i Troms og Finnmark, i Sør-Norge vest for Glomma og i Sør-Norge nord og øst for Glomma.

  Jerv finnes først og fremst i den alpine sonen, på tundra og i det boreale barskogbeltet.

  Hannjerven har et revir på 188–2 563 km². Reviret kan omfatte flere hunner.

  Hunjerven får et kull på to-tre unger som fødes i februar/mars. Allerede i september er de nesten helt utvokst, og klarer seg selv.

  Jerven lager hi i snøskavler langs bratte fjell. I skogsområder kan hiet være under røtter av store trær som er falt overende eller i en hul trestamme.

  Jerven kan nedlegge byttedyr som er betydelig større enn den selv, f.eks. elg, spesielt om den er syk eller svak av andre årsaker. Primærbyttet for jerv er rein. Jerven er imidlertid ingen spesielt dyktig jeger, så den spiser også åtsler.

  Kroppen blir opptil en meter lang, med en hale på 16–25 centimeter og en skulderhøyde på 40–45 centimeter. Jerven er omtrent så høy som en fuglehund og svært kraftig.

  Fra midten av 1800-tallet ble det innført skuddpremie på jerven, noe som førte til at arten gikk kraftig tilbake. Den ble da etter hvert fredet, i Sør-Norge fra 1973 og i Nord-Norge fra 1982. Siden har bestanden vært økende. Siden 1997 er det åpnet for lisensjakt på jerv i hele landet.

  Expand text Collapse text