1
4
100
Kniv, antakelig lagd med sikte på bruk under konglesanking fra stående bartrær. Kniven er lagd av 2,5 centimeter bredt og 3 millimeter tjukt stangjern med cirka 20 centimeters lengde. Den ene enden av jernet er splittet i ei om lag 3 centimeter djup kløft der innerkantene er skarpslipte. På utsida av kløftarmene er det påsveiset 5 millimeter tjukke rundjernstenger. Den ene er rett og 9,8 centimeter lang. Den andre er bøyd i en «omvendt U-form». Ellers har stangjernet to gjennnombrutte hull med cirka 5 millimeters diameter. Kniven skulle skrus fast på ei forholdsvis lang trestang som fungerte på skaft. Skaftet økte konglesankerens rekkevidde. Med et slikt redskap kunne han - det var helst menn som sanket kongler fra stående skog, mens kvinner ofte dektok sanking i baret fra felte trær - nå en del kongler fra posisjoner på bakken. På digre trær med vide kroner kunne klatrende konglesankere med slike kniver stå innerst ved stammene, der greinene var grovest og hadde størst bæreevne, og likevel nå kongler som satt ytterst på lange greiner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kniv, antakelig lagd med sikte på bruk under konglesanking fra stående bartrær. Kniven er lagd av 2,5 centimeter bredt og 3 millimeter tjukt stangjern med cirka 20 centimeters lengde. Den ene enden av jernet er splittet i ei om lag 3 centimeter djup kløft der innerkantene er skarpslipte. På utsida av kløftarmene er det påsveiset 5 millimeter tjukke rundjernstenger. Den ene er rett og 9,8 centimeter lang. Den andre er bøyd i en «omvendt U-form». Ellers har stangjernet to gjennnombrutte hull med cirka 5 millimeters diameter. Kniven skulle skrus fast på ei forholdsvis lang trestang som fungerte på skaft. Skaftet økte konglesankerens rekkevidde. Med et slikt redskap kunne han - det var helst menn som sanket kongler fra stående skog, mens kvinner ofte dektok sanking i baret fra felte trær - nå en del kongler fra posisjoner på bakken. På digre trær med vide kroner kunne klatrende konglesankere med slike kniver stå innerst ved stammene, der greinene var grovest og hadde størst bæreevne, og likevel nå kongler som satt ytterst på lange greiner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kniv, antakelig lagd med sikte på bruk under konglesanking fra stående bartrær. Kniven er lagd av 2,5 centimeter bredt og 3 millimeter tjukt stangjern med cirka 20 centimeters lengde. Den ene enden av jernet er splittet i ei om lag 3 centimeter djup kløft der innerkantene er skarpslipte. På utsida av kløftarmene er det påsveiset 5 millimeter tjukke rundjernstenger. Den ene er rett og 9,8 centimeter lang. Den andre er bøyd i en «omvendt U-form». Ellers har stangjernet to gjennnombrutte hull med cirka 5 millimeters diameter. Kniven skulle skrus fast på ei forholdsvis lang trestang som fungerte på skaft. Skaftet økte konglesankerens rekkevidde. Med et slikt redskap kunne han - det var helst menn som sanket kongler fra stående skog, mens kvinner ofte dektok sanking i baret fra felte trær - nå en del kongler fra posisjoner på bakken. På digre trær med vide kroner kunne klatrende konglesankere med slike kniver stå innerst ved stammene, der greinene var grovest og hadde størst bæreevne, og likevel nå kongler som satt ytterst på lange greiner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kniv, antakelig lagd med sikte på bruk under konglesanking fra stående bartrær. Kniven er lagd av 2,5 centimeter bredt og 3 millimeter tjukt stangjern med cirka 20 centimeters lengde. Den ene enden av jernet er splittet i ei om lag 3 centimeter djup kløft der innerkantene er skarpslipte. På utsida av kløftarmene er det påsveiset 5 millimeter tjukke rundjernstenger. Den ene er rett og 9,8 centimeter lang. Den andre er bøyd i en «omvendt U-form». Ellers har stangjernet to gjennnombrutte hull med cirka 5 millimeters diameter. Kniven skulle skrus fast på ei forholdsvis lang trestang som fungerte på skaft. Skaftet økte konglesankerens rekkevidde. Med et slikt redskap kunne han - det var helst menn som sanket kongler fra stående skog, mens kvinner ofte dektok sanking i baret fra felte trær - nå en del kongler fra posisjoner på bakken. På digre trær med vide kroner kunne klatrende konglesankere med slike kniver stå innerst ved stammene, der greinene var grovest og hadde størst bæreevne, og likevel nå kongler som satt ytterst på lange greiner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo