1
5
100
Plantekasse for barrotplanter til plantefelt i skogen. Plantekassa er lagd av plast. Sjølve beholderen er kvit. Sett ovenfra er formen rektangulær, riktignok med lett avrundete hjørner. Standflata er 32 centimeter lang og 17 centimeter bred. I overkant er det 47,6 centimeter mellom ytterendene i lengderetningen og 19,9 centimeter i bredderetningen. Høyden på sjølve plantekassa er 20 centimeter. På undersida (kassebotnen) er det fire plastribber, som er plassert vinkerlrett på plantekassas lengdeakse. I overkant er det påsatt en bærehank, lagd av svart plast. Festepunktene er noenlunde sentrerte i forhold til kassas lengderetning, og sammenføyinga er løst ved at handtaksendene er gradet inn mellom ribber øverst på kassas yttersider. Inne i plantekassa er det 9 vertikale ribbepar, plassert med cirka 2,3 centimeters innbyrdes senteravstand på langsidene. Mellom disse ribbene kunne det stikkes inn ei kvit plastplate med skrådd overkant, der der var pålimt en noenlunde rektangulær klut som skulle fuktes og brukes som dekke over planterøttene. Her er ikke denne skilleplata med dekklut intakt. Årsaken til at plantekassene ble delt i to ved hjelp av slike flyttbare komponenter var at den ene delen av plantekassa skulle inneholde et begrenset antall barrotplanter, den andre skulle romme «fylljord». Dette var masse plantøren supplerte med der det var steinete mark, slik at det var lite humus å plassere planterøttene i. Fylljorda sikret samtidig en viss næringstilgang til plantene og bidro til å holde på fuktighet, noe som var viktig for at plantene skulle overleve den vanskelige startfasen på kulturfeltene. Kluten ble fuktet når kassa var i bruk for den skulle hindre tørkeskader på de sårbare røttene på barrotplantene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantekasse for barrotplanter til plantefelt i skogen. Plantekassa er lagd av plast. Sjølve beholderen er kvit. Sett ovenfra er formen rektangulær, riktignok med lett avrundete hjørner. Standflata er 32 centimeter lang og 17 centimeter bred. I overkant er det 47,6 centimeter mellom ytterendene i lengderetningen og 19,9 centimeter i bredderetningen. Høyden på sjølve plantekassa er 20 centimeter. På undersida (kassebotnen) er det fire plastribber, som er plassert vinkerlrett på plantekassas lengdeakse. I overkant er det påsatt en bærehank, lagd av svart plast. Festepunktene er noenlunde sentrerte i forhold til kassas lengderetning, og sammenføyinga er løst ved at handtaksendene er gradet inn mellom ribber øverst på kassas yttersider. Inne i plantekassa er det 9 vertikale ribbepar, plassert med cirka 2,3 centimeters innbyrdes senteravstand på langsidene. Mellom disse ribbene kunne det stikkes inn ei kvit plastplate med skrådd overkant, der der var pålimt en noenlunde rektangulær klut som skulle fuktes og brukes som dekke over planterøttene. Her er ikke denne skilleplata med dekklut intakt. Årsaken til at plantekassene ble delt i to ved hjelp av slike flyttbare komponenter var at den ene delen av plantekassa skulle inneholde et begrenset antall barrotplanter, den andre skulle romme «fylljord». Dette var masse plantøren supplerte med der det var steinete mark, slik at det var lite humus å plassere planterøttene i. Fylljorda sikret samtidig en viss næringstilgang til plantene og bidro til å holde på fuktighet, noe som var viktig for at plantene skulle overleve den vanskelige startfasen på kulturfeltene. Kluten ble fuktet når kassa var i bruk for den skulle hindre tørkeskader på de sårbare røttene på barrotplantene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantekasse for barrotplanter til plantefelt i skogen. Plantekassa er lagd av plast. Sjølve beholderen er kvit. Sett ovenfra er formen rektangulær, riktignok med lett avrundete hjørner. Standflata er 32 centimeter lang og 17 centimeter bred. I overkant er det 47,6 centimeter mellom ytterendene i lengderetningen og 19,9 centimeter i bredderetningen. Høyden på sjølve plantekassa er 20 centimeter. På undersida (kassebotnen) er det fire plastribber, som er plassert vinkerlrett på plantekassas lengdeakse. I overkant er det påsatt en bærehank, lagd av svart plast. Festepunktene er noenlunde sentrerte i forhold til kassas lengderetning, og sammenføyinga er løst ved at handtaksendene er gradet inn mellom ribber øverst på kassas yttersider. Inne i plantekassa er det 9 vertikale ribbepar, plassert med cirka 2,3 centimeters innbyrdes senteravstand på langsidene. Mellom disse ribbene kunne det stikkes inn ei kvit plastplate med skrådd overkant, der der var pålimt en noenlunde rektangulær klut som skulle fuktes og brukes som dekke over planterøttene. Her er ikke denne skilleplata med dekklut intakt. Årsaken til at plantekassene ble delt i to ved hjelp av slike flyttbare komponenter var at den ene delen av plantekassa skulle inneholde et begrenset antall barrotplanter, den andre skulle romme «fylljord». Dette var masse plantøren supplerte med der det var steinete mark, slik at det var lite humus å plassere planterøttene i. Fylljorda sikret samtidig en viss næringstilgang til plantene og bidro til å holde på fuktighet, noe som var viktig for at plantene skulle overleve den vanskelige startfasen på kulturfeltene. Kluten ble fuktet når kassa var i bruk for den skulle hindre tørkeskader på de sårbare røttene på barrotplantene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantekasse for barrotplanter til plantefelt i skogen. Plantekassa er lagd av plast. Sjølve beholderen er kvit. Sett ovenfra er formen rektangulær, riktignok med lett avrundete hjørner. Standflata er 32 centimeter lang og 17 centimeter bred. I overkant er det 47,6 centimeter mellom ytterendene i lengderetningen og 19,9 centimeter i bredderetningen. Høyden på sjølve plantekassa er 20 centimeter. På undersida (kassebotnen) er det fire plastribber, som er plassert vinkerlrett på plantekassas lengdeakse. I overkant er det påsatt en bærehank, lagd av svart plast. Festepunktene er noenlunde sentrerte i forhold til kassas lengderetning, og sammenføyinga er løst ved at handtaksendene er gradet inn mellom ribber øverst på kassas yttersider. Inne i plantekassa er det 9 vertikale ribbepar, plassert med cirka 2,3 centimeters innbyrdes senteravstand på langsidene. Mellom disse ribbene kunne det stikkes inn ei kvit plastplate med skrådd overkant, der der var pålimt en noenlunde rektangulær klut som skulle fuktes og brukes som dekke over planterøttene. Her er ikke denne skilleplata med dekklut intakt. Årsaken til at plantekassene ble delt i to ved hjelp av slike flyttbare komponenter var at den ene delen av plantekassa skulle inneholde et begrenset antall barrotplanter, den andre skulle romme «fylljord». Dette var masse plantøren supplerte med der det var steinete mark, slik at det var lite humus å plassere planterøttene i. Fylljorda sikret samtidig en viss næringstilgang til plantene og bidro til å holde på fuktighet, noe som var viktig for at plantene skulle overleve den vanskelige startfasen på kulturfeltene. Kluten ble fuktet når kassa var i bruk for den skulle hindre tørkeskader på de sårbare røttene på barrotplantene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantekasse for barrotplanter til plantefelt i skogen. Plantekassa er lagd av plast. Sjølve beholderen er kvit. Sett ovenfra er formen rektangulær, riktignok med lett avrundete hjørner. Standflata er 32 centimeter lang og 17 centimeter bred. I overkant er det 47,6 centimeter mellom ytterendene i lengderetningen og 19,9 centimeter i bredderetningen. Høyden på sjølve plantekassa er 20 centimeter. På undersida (kassebotnen) er det fire plastribber, som er plassert vinkerlrett på plantekassas lengdeakse. I overkant er det påsatt en bærehank, lagd av svart plast. Festepunktene er noenlunde sentrerte i forhold til kassas lengderetning, og sammenføyinga er løst ved at handtaksendene er gradet inn mellom ribber øverst på kassas yttersider. Inne i plantekassa er det 9 vertikale ribbepar, plassert med cirka 2,3 centimeters innbyrdes senteravstand på langsidene. Mellom disse ribbene kunne det stikkes inn ei kvit plastplate med skrådd overkant, der der var pålimt en noenlunde rektangulær klut som skulle fuktes og brukes som dekke over planterøttene. Her er ikke denne skilleplata med dekklut intakt. Årsaken til at plantekassene ble delt i to ved hjelp av slike flyttbare komponenter var at den ene delen av plantekassa skulle inneholde et begrenset antall barrotplanter, den andre skulle romme «fylljord». Dette var masse plantøren supplerte med der det var steinete mark, slik at det var lite humus å plassere planterøttene i. Fylljorda sikret samtidig en viss næringstilgang til plantene og bidro til å holde på fuktighet, noe som var viktig for at plantene skulle overleve den vanskelige startfasen på kulturfeltene. Kluten ble fuktet når kassa var i bruk for den skulle hindre tørkeskader på de sårbare røttene på barrotplantene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo