1
7
100
Klavelinjal - altså et vinkelformet redskap til å undersøke stammediametere på stående trær. Det ene vinkelbeinet, som vi her kan kalle «linjalen», er 42,9 centimeter langt og 10,2 centimeter bredt. Det andre vinkelbeinet er gradet inn vinkelrett på det første, snaut 3 centimeter fra dettes ytterende. Det inngradete vinkelbeinet er også festet ved hjelp av to små treskruer. Sentralt i krysningspunktet mellom de to vinkelbeina er det et kvadratisk, gjennombrutt hull, antakelig lagd med sikte på at klaven skulle kunne monteres på ei handtaksstang, slik at redskapet kunne anvendes også i høyder som overgikk brukerens egen rekkevidde. På begge sider av det vinkelbeinet vi innledningsvis omtalte som «linjalen» er det skåret spor i overflata vinkelrett på linjalens lengderetning, på den ene sida med en halv centimeters innbyrdes avstand, på den andre med en centimeters innbyrdes avstand. Linjene er merket med påstemplete tall som forteller avstanden fra det andre vinkelbeinet, som skulle ligge an mot trestammen. Ved å sikte langs de innrissete sporene i linjalen kunne man dermed undersøke stammediameteren utenpå barken. Redskapet er lagd av lyst treverk, som er innsatt med klarlakk. Denne klavetypen skal ofte ha vært brukt under blinking.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Klavelinjal - altså et vinkelformet redskap til å undersøke stammediametere på stående trær. Det ene vinkelbeinet, som vi her kan kalle «linjalen», er 42,9 centimeter langt og 10,2 centimeter bredt. Det andre vinkelbeinet er gradet inn vinkelrett på det første, snaut 3 centimeter fra dettes ytterende. Det inngradete vinkelbeinet er også festet ved hjelp av to små treskruer. Sentralt i krysningspunktet mellom de to vinkelbeina er det et kvadratisk, gjennombrutt hull, antakelig lagd med sikte på at klaven skulle kunne monteres på ei handtaksstang, slik at redskapet kunne anvendes også i høyder som overgikk brukerens egen rekkevidde. På begge sider av det vinkelbeinet vi innledningsvis omtalte som «linjalen» er det skåret spor i overflata vinkelrett på linjalens lengderetning, på den ene sida med en halv centimeters innbyrdes avstand, på den andre med en centimeters innbyrdes avstand. Linjene er merket med påstemplete tall som forteller avstanden fra det andre vinkelbeinet, som skulle ligge an mot trestammen. Ved å sikte langs de innrissete sporene i linjalen kunne man dermed undersøke stammediameteren utenpå barken. Redskapet er lagd av lyst treverk, som er innsatt med klarlakk. Denne klavetypen skal ofte ha vært brukt under blinking.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Klavelinjal - altså et vinkelformet redskap til å undersøke stammediametere på stående trær. Det ene vinkelbeinet, som vi her kan kalle «linjalen», er 42,9 centimeter langt og 10,2 centimeter bredt. Det andre vinkelbeinet er gradet inn vinkelrett på det første, snaut 3 centimeter fra dettes ytterende. Det inngradete vinkelbeinet er også festet ved hjelp av to små treskruer. Sentralt i krysningspunktet mellom de to vinkelbeina er det et kvadratisk, gjennombrutt hull, antakelig lagd med sikte på at klaven skulle kunne monteres på ei handtaksstang, slik at redskapet kunne anvendes også i høyder som overgikk brukerens egen rekkevidde. På begge sider av det vinkelbeinet vi innledningsvis omtalte som «linjalen» er det skåret spor i overflata vinkelrett på linjalens lengderetning, på den ene sida med en halv centimeters innbyrdes avstand, på den andre med en centimeters innbyrdes avstand. Linjene er merket med påstemplete tall som forteller avstanden fra det andre vinkelbeinet, som skulle ligge an mot trestammen. Ved å sikte langs de innrissete sporene i linjalen kunne man dermed undersøke stammediameteren utenpå barken. Redskapet er lagd av lyst treverk, som er innsatt med klarlakk. Denne klavetypen skal ofte ha vært brukt under blinking.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Klavelinjal - altså et vinkelformet redskap til å undersøke stammediametere på stående trær. Det ene vinkelbeinet, som vi her kan kalle «linjalen», er 42,9 centimeter langt og 10,2 centimeter bredt. Det andre vinkelbeinet er gradet inn vinkelrett på det første, snaut 3 centimeter fra dettes ytterende. Det inngradete vinkelbeinet er også festet ved hjelp av to små treskruer. Sentralt i krysningspunktet mellom de to vinkelbeina er det et kvadratisk, gjennombrutt hull, antakelig lagd med sikte på at klaven skulle kunne monteres på ei handtaksstang, slik at redskapet kunne anvendes også i høyder som overgikk brukerens egen rekkevidde. På begge sider av det vinkelbeinet vi innledningsvis omtalte som «linjalen» er det skåret spor i overflata vinkelrett på linjalens lengderetning, på den ene sida med en halv centimeters innbyrdes avstand, på den andre med en centimeters innbyrdes avstand. Linjene er merket med påstemplete tall som forteller avstanden fra det andre vinkelbeinet, som skulle ligge an mot trestammen. Ved å sikte langs de innrissete sporene i linjalen kunne man dermed undersøke stammediameteren utenpå barken. Redskapet er lagd av lyst treverk, som er innsatt med klarlakk. Denne klavetypen skal ofte ha vært brukt under blinking.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Klavelinjal - altså et vinkelformet redskap til å undersøke stammediametere på stående trær. Det ene vinkelbeinet, som vi her kan kalle «linjalen», er 42,9 centimeter langt og 10,2 centimeter bredt. Det andre vinkelbeinet er gradet inn vinkelrett på det første, snaut 3 centimeter fra dettes ytterende. Det inngradete vinkelbeinet er også festet ved hjelp av to små treskruer. Sentralt i krysningspunktet mellom de to vinkelbeina er det et kvadratisk, gjennombrutt hull, antakelig lagd med sikte på at klaven skulle kunne monteres på ei handtaksstang, slik at redskapet kunne anvendes også i høyder som overgikk brukerens egen rekkevidde. På begge sider av det vinkelbeinet vi innledningsvis omtalte som «linjalen» er det skåret spor i overflata vinkelrett på linjalens lengderetning, på den ene sida med en halv centimeters innbyrdes avstand, på den andre med en centimeters innbyrdes avstand. Linjene er merket med påstemplete tall som forteller avstanden fra det andre vinkelbeinet, som skulle ligge an mot trestammen. Ved å sikte langs de innrissete sporene i linjalen kunne man dermed undersøke stammediameteren utenpå barken. Redskapet er lagd av lyst treverk, som er innsatt med klarlakk. Denne klavetypen skal ofte ha vært brukt under blinking.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Klavelinjal - altså et vinkelformet redskap til å undersøke stammediametere på stående trær. Det ene vinkelbeinet, som vi her kan kalle «linjalen», er 42,9 centimeter langt og 10,2 centimeter bredt. Det andre vinkelbeinet er gradet inn vinkelrett på det første, snaut 3 centimeter fra dettes ytterende. Det inngradete vinkelbeinet er også festet ved hjelp av to små treskruer. Sentralt i krysningspunktet mellom de to vinkelbeina er det et kvadratisk, gjennombrutt hull, antakelig lagd med sikte på at klaven skulle kunne monteres på ei handtaksstang, slik at redskapet kunne anvendes også i høyder som overgikk brukerens egen rekkevidde. På begge sider av det vinkelbeinet vi innledningsvis omtalte som «linjalen» er det skåret spor i overflata vinkelrett på linjalens lengderetning, på den ene sida med en halv centimeters innbyrdes avstand, på den andre med en centimeters innbyrdes avstand. Linjene er merket med påstemplete tall som forteller avstanden fra det andre vinkelbeinet, som skulle ligge an mot trestammen. Ved å sikte langs de innrissete sporene i linjalen kunne man dermed undersøke stammediameteren utenpå barken. Redskapet er lagd av lyst treverk, som er innsatt med klarlakk. Denne klavetypen skal ofte ha vært brukt under blinking.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Klavelinjal - altså et vinkelformet redskap til å undersøke stammediametere på stående trær. Det ene vinkelbeinet, som vi her kan kalle «linjalen», er 42,9 centimeter langt og 10,2 centimeter bredt. Det andre vinkelbeinet er gradet inn vinkelrett på det første, snaut 3 centimeter fra dettes ytterende. Det inngradete vinkelbeinet er også festet ved hjelp av to små treskruer. Sentralt i krysningspunktet mellom de to vinkelbeina er det et kvadratisk, gjennombrutt hull, antakelig lagd med sikte på at klaven skulle kunne monteres på ei handtaksstang, slik at redskapet kunne anvendes også i høyder som overgikk brukerens egen rekkevidde. På begge sider av det vinkelbeinet vi innledningsvis omtalte som «linjalen» er det skåret spor i overflata vinkelrett på linjalens lengderetning, på den ene sida med en halv centimeters innbyrdes avstand, på den andre med en centimeters innbyrdes avstand. Linjene er merket med påstemplete tall som forteller avstanden fra det andre vinkelbeinet, som skulle ligge an mot trestammen. Ved å sikte langs de innrissete sporene i linjalen kunne man dermed undersøke stammediameteren utenpå barken. Redskapet er lagd av lyst treverk, som er innsatt med klarlakk. Denne klavetypen skal ofte ha vært brukt under blinking.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo