Ovn

About the object

• about
  Etasjeovn med tre etasjer. Stiltrekk fra historismen på slutten av 1800-tallet. Brennkammeret har avskårne hjørner, er smalt, rektangulært med ilegging fra kortenden, enkel kokeplate med ringer på toppen samt askebakke foran døren. Står på fire bein av støpejern, bukkeføtter med bruskformer. Etasjekamrene har små dører med smije... Etasjeovn med tre etasjer. Stiltrekk fra historismen på slutten av 1800-tallet. Brennkammeret har avskårne hjørner, er smalt, rektangulært med ilegging fra kortenden, enkel kokeplate med ringer på toppen samt askebakke foran døren. Står på fire bein av støpejern, bukkeføtter med bruskformer. Etasjekamrene har små dører med smijernsdekor.
  Expand text Collapse text
• DesignationOvn
• Alternative nameVedovn
• Precise designation
  • Jernovn
  • Etasjeovn
• IdentifierLBY0701
• trademarksAadals Brug No 17
• Indexing termSkole Oppvarming
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift: Aadals Brug no 17
  • Innskrift: ABA

• Dimensions value
  • Høyde183.5 cm
  • Breddebrennkammer27.0 cm
  • Breddemellom føtter37.0 cm
  • Dybdebrennkammer56.0 cm

• MaterialsJarn Støpejern

• ColourSvart

• TechniquesStøpt

• Other information

  ETASJEOVNENE kom tidlig på 1700-tallet for å utnytte brenselet bedre. De hadde en lav fyringskasse med én til fire overetasjer i avtrappede størrelser, formet som portaler eller triumfbuer, eventuelt avsluttet med en pyramide eller en obelisk. Frem til ca.1850 stod etasjeovnene på trekrakker som enten skulle illudere støpejern eller murverk. Mange trekrakker er i seinere tid erstattet med krakker i ikke-brennbart materiale

  DEKOR. Etasjeovnene ble laget i stilperiodene regence, rokokko, Louis seize, empire og bidermeier.

  Empiren (1810-1830) og Louis XVI hører til nyklassisismen. Første fase av n-k (Louis XVI 1780-1810) avløste rokokkoens uro med symmetri og ro. Typiske motiv var (f.eks. på ovner) urner, girlander, ovaler og rette liner.

  Senere finner vi typiske 1800-tallets etasjeovner fra historismen. De består av langsmale, rektangulære brennkamre, gjerne med avskrådde hjørner, med ileggsdører på kortsiden og med askeplate foran. Overetasjene består av jevne kasser i flere etasjer. Mellom kamrene er det dekorerte gitterdører. Toppen krones gjerne med en svungen gesims. De aller fleste etasjeovnene er produsert før 1940. Et kjent unntak er etasjeovnen fra Ulefos, som fortsatt produseres etter modell fra 1700-tallet.

  JERNOVNER. Varmeteknisk var det et fremskritt da man begynte å lage jernovner i flere etasjer. Dermed kunne en større del av varmen i røykgassen avgis før den forsvant i pipen. De norske jernovnene vant stor utbredelse også i Danmark. Jernovnene avgir varme raskt etter at det er tent opp, men de blir også raskt kalde.

  De norske jernovnene har sin spesielle kunsthistoriske interesse ved at platene er støpt etter treformer med skårne relieffer allerede under renessansen. Ved siden av den bevarte kirkelige treskurd representerer jernovnenes relieffer det rikeste materiale innenfor norsk skulptur gjennom 1600- og 1700-tallet. Fra slutten av perioden skriver seg også ovner i form av fri skulptur, der røykgassen føres gjennom en støpejernsfigur.

  Expand text Collapse text
• Style/ Period/ Group/ MovementHistorismeca. 1880-1900