Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Gulv-, pendelur fra midt på 1800-tallet. Urverk lagd av Jens Ottestad fra Stange. To lodd og pendel med intakte oppheng. Klokkekasse i brunt, dekormalt med blomstermotiv og kantlister i hhv. rosa, gull og grønt. Skurd med bladmotiv i gullfarge omkranser et spir på toppen av klokkekassen. Tre naturalistiske blomster i rosa under skurden. Knekket bue i regencestil over urskiven.
Skurden på 1800-tallet var preget av blomsterbarokken med blomster og bladmotiv. Treskjærerne på 1800-tallet lagde stort sett variasjoner over tema som var kjent på forhånd. Den knekte buen er hentet fra regencestilen, bladverk i stedet for ranke fra rokokko.
Det antas at klokkekassen kan være produsert og malt i Lom eller Vågå. Klokkekassen har i hvertfall visse stilelementer som er kjente fra lokale rosemalere og treskærere. Spiret på toppen er kjent fra Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midt på skapet sin topp. Rosen som dekormotiv er kjent fra Per Veggum, Vågå, 1768-1836, treskjærer og rosemaler.
Ornamentering med siseleringer på messing rundt tallskiven. Messingskive innenfor tallskiven er gravert med ranker på begge sider av sentralfeltet, et av Ottestad sine kjennetegn.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea