1
11
100
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Brytejern eller fellespett, brukt som hjelperedskap under felling av trær med motorsag. Fellingsprosessen startet med at skogsarbeiderne kappet vekk de nederste greinkransene på treet og eventuelt omkringstående buskas. Slik skapte han (eller i sjeldere tilfeller hun) seg et arbeidsrom. Deretter skar skogsarbeideren ut et «felleskjær» ved treets rotsone, på den sida det var ønskelig at treet skulle falle mot. Felleskjæret ble lagd ved to innsnitt - et «overskjær» og et «underskjær» - med 60 til 90 graders vinkel mellom. Når overskjær og underskjær møttes falt det ut en kloss fra veden. Når dette hadde skjedd gikk skogsarbeideren over til motsatt side av treet og begynte på «hovedskjæret», som ble ført mot felleskåret, men skulle stanse noen få centimeter før sagsverdet nådde dit. Ideelt sett skulle det stå igjen en cirka 3 centimeter bred «brytekant», som ble knekt når skogsarbeideren førte enden av brytejernet inn i den ytre delen av hovedskåret og bendte til i ønsket fallretning. Denne brytejernmodellen er toleddet. Den delen som skulle føres inn i hovedskjæret, bak sagsverdet er lagt av ei 7 millimeter tjukk og 9 centimeter bred ståkplate, som er vinklet. Den er sveiset fast til to cirka 15 centimeter lange og 3,5 centimeter brede stålarmer, lagd av 3 millimeter tjuklt gods. Ytterendene av disse armene er «hengslet» fast til brytejernets hovedarm ved hjelp av en maskinskrue og med mellomligggende skiver av kvit plast. Hovedarmen er lagd av et stålrør med rektangulært tverrsnitt - 3,5 X 1,5 centimeter. Dette jernet har en svak krumning. I den fremre enden er det påsveiset to bortimot 7 centimeter lange stålarmer med en innbyrdes avstand på 2,5 centimeter. Mellom de ytre endene av disse armene er det montert et plasthjul med 5 centimeters diameter. Når ytterenden av brytejernet var ført inn i hovedskåret og skogsarbeideren presset hovedarmen nedover skulle dette hjulet bevege seg oppover på yteveden samtidig som stammen ble presset i ønsket fallretning. Stålkomponentene er rødlakkerte. Den ytre delen av hovedarmen er utstyrt med en 17,5 centimeter lang handtaksholk i svart plast. På undersida av hovedarmen er det påsveiset en krok lagd av 5 millimeters ståltråd. På den ene sida av hovedarmen finnes det fragmenter av en liten etikett som viser at redskapet er lagd ved en svensk bedrift der de første bokstavene i firmanavnet var «Grä». Redskapet har en innskrift som kan tyde på at denne typen brytejern ble forhandlet sammen med motorsager av det svenske fabrikatet Partner.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo