Leirkar

About the object

• about
  "Ca. 260 lerkarstykker. Den største del av disse stykker tilhører ett og samme kar (se pl. XLIX, fig. 7-8). Overkanten på dette kar har en fortykket profil, som både forekommer i eldre romersk og førromersk jernalder. Profilen oventil minner en del om førromerske lerkar som St. 2003 fra Mjølhus, Hjelmeland s. og pgd., Rog. (Ab. ... "Ca. 260 lerkarstykker. Den største del av disse stykker tilhører ett og samme kar (se pl. XLIX, fig. 7-8). Overkanten på dette kar har en fortykket profil, som både forekommer i eldre romersk og førromersk jernalder. Profilen oventil minner en del om førromerske lerkar som St. 2003 fra Mjølhus, Hjelmeland s. og pgd., Rog. (Ab. 1897, s. 96, nr. 11) og St. 2716 fra Østerhus, Strand s. og pgd. Rog. (Stav. Mus. Årsh. 1905, s. 95, nr. 4). Størst likhet er der dog med profilen på enkelte kleberstenskar, som er blitt henregnet til førromersk jernalder, med bredt innknepet munningsbelte (Sl. SHETELIG: Kar av klebersten fra jernalderen. (Oldtiden 11, fig 4--8) og JAN PETERSEN: De eldste norske kleberstenskar fra jernalderen. (Finska Fornminnesforeningens Tidskrift. B. XL, Hackmanfestskriftet, s. 45, flg. 2). Saken er imidlertid den her, som jeg har fremholdt i den nevnte avhandling, at der er muligheter for at denne yngre variasjon, som disse kleberstenskar med den fortykkede munningskant tilhører, også kan være fra eldre romersk jernalder. Det kan da være uvisst når denne eventulle typologiske påvirkning har funnet sted. Godset på karet fra Sæland er ellers av en tarveligere karakter enn lerkarene fra den eldre romerske jernalder pleier å være. - Jeg har hatt anledning til å vise et overkantstykke av lerkaret fra Sæland til museumsinspektør dr. Johs. BRØNDSTED, som uttaler at han i det danske materiale ikke kjenner til den slags keramikk hverken fra førromersk eller romersk jernalder. - Av andre lerkarstykker var der i hvert fall syv overkantstykker, derav ett stykke med tettstillede skråhakk øverst (se pl. XLIX, fig. 9). Enkelte av de andre stykker tilhører lerkar med tynnere gods, ingen av stykkene ellers har ornamenter. Et enkelt stykke har utpreget utbukning nedenfor overkanten (se pl. XLIX, fig. 10)." Tohundreogåttiseks skår av minst sju kvartsmagrede leirkar: (1) De aller fleste skår er fra et stort, grovmagret og tykkvegget, buket kar. Langs halsen har karet en ru, hvitrød utside, som ser ut til å gå over til en ruslemmet overflate langs buken, og med en noe glattere, grå innside. Tre større randskår med rand som er fortykket på innsiden og utsiden, med bred, flat overkant og på utsiden en markert leppe av varierende bredde (Avb. Gamle gårdsanlegg 1936, Pl. XLIX:7-8). Fra halsen går en markert knekk mot buken. Største skår, sth: 62 mm, stbr: 55 mm, godst: 9-10 mm, rand stt: 24 mm. (2) To randskår fra et tykkvegget kar med glatt og brungrå på utside og innside. Randen er fortykket, med flat overkant og en flat, smal leppekant på utsiden. Skår sth: 27 mm, stbr: 27 mm, godst: 9 mm, rand stt: 11 mm. (3) Dekorert randskår fra et tykkvegget kar med glatt sortsotet, rødlig utside og ru, lysgrå innside. Randen er fortykket, med flat overkant dekorert med brede skråhakk, og med en flat, skrånende leppe. Sth: 24 mm, stbr: 33 mm, godst. ved rand: 11 mm, rand stt: 13 mm. (4) Randskår fra et tynnvegget, buket kar med glatt, sort utside og innside, sannsynligvis et finere bordkar. Randen buer ut, har en flat overkant og er litt fortykket, og det er en klar knekk mellom hals og buk. Sth: 46 mm, stbr: 34 mm, godst: 6 mm, rand stt: 7 mm. (5) Lite randskår fra et tynnvegget kar med glatt, rødlig utside og glatt, sortsotet innside. Randen er ikke fortykket og har flat overkant. Sth: 17 mm, stbr: 19 mm, godst: 8 mm. Det foreligger minst tre skår med rødlig utside og lysgrå innside som kan stamme fra samme kar, godst: 8 mm (fnr. 3). (6) Lite randskår fra et tynnvegget kar med glatt, sort utside og innside. Randen er litt fortykket og buer utover. Randens overkant buer også noe, og det er mulig dette er del av en randdekor. Sth: 17 mm, stbr: 21 mm, godst: 6 mm, rand stt: 8 mm. (7) Lite randskår fra et tynnvegget kar med glatt mørkgrå utside og innside. Sth: 8 mm, stbr: 12 mm, godst: 3-4 mm. (8) Større skår fra overgangen mellom buk og bunn fra et tynnvegget, buket kar med sortsotet utside og ru, lysgrå innside. Sth: 41 mm, stbr: 49 mm, godst: 7 mm.
  Expand text Collapse text
• DesignationLeirkar
• Precise designationbuket
• IdentifierS6300.a
• Indexing termArkeologi boplassfunn.ringtun eldre jernalder
• Type Thing

• Materialsleire