1
4
100
Notkal eller tausul, altså en innretning til å ordne og bære tau på, i dette tilfellet et nottau. Dette redskapet er sammensatt av to trekomponenter: Et endestykke og ei bøyle. Endestykket er 91 centimeter langt. Det har en elipseform og er cirka 13,4 centimeter bredt på midten og cirka 6 centimeter i endene. Tjukkelsen på denne komponenten er 5,1 centimeter. Veden i endestykket er noe råteskadd, antakelig fordi denne komponenten da redskapet var i bruk stadig ble eksponert for fukt. Bøyla er lagd av ei barket grein fra et grantre, altså et veldig smidig emne som har latt seg bøye til en U-formet element, der endestykkene er tappet inn i endestykket med cirka 44 centimeters senteravstand. Endetappene er kilet med tretapper, slik at bøyla ikke skal løsnes når redskapet løftes og bæres. På yttersida av bøylas midtparti er fibrene i grankvisten noe slitte, antakelig fordi smidigheten i veden ble kraftig utfordret da bøyla ble lagd. Når notkalen stilles med endestykket på et golv, er høyden opp til bøylas overside 76 centimeter. Tauet ble viklet rundt den nedre delen av bøyla (nærmest endestykket). Her la det seg i fine sirkler, og det var lett å vikle det av igjen. Denne notkalen ble overlatt til museet påsurret noe som kan se ut til å være et hampetau med cirka 1,2 centimeters diameter. Den øvre delen av bøyla, som var fri for tau, ble brukt som handtak når notkalen skulle flyttes fra ett sted til et annet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Notkal eller tausul, altså en innretning til å ordne og bære tau på, i dette tilfellet et nottau. Dette redskapet er sammensatt av to trekomponenter: Et endestykke og ei bøyle. Endestykket er 91 centimeter langt. Det har en elipseform og er cirka 13,4 centimeter bredt på midten og cirka 6 centimeter i endene. Tjukkelsen på denne komponenten er 5,1 centimeter. Veden i endestykket er noe råteskadd, antakelig fordi denne komponenten da redskapet var i bruk stadig ble eksponert for fukt. Bøyla er lagd av ei barket grein fra et grantre, altså et veldig smidig emne som har latt seg bøye til en U-formet element, der endestykkene er tappet inn i endestykket med cirka 44 centimeters senteravstand. Endetappene er kilet med tretapper, slik at bøyla ikke skal løsnes når redskapet løftes og bæres. På yttersida av bøylas midtparti er fibrene i grankvisten noe slitte, antakelig fordi smidigheten i veden ble kraftig utfordret da bøyla ble lagd. Når notkalen stilles med endestykket på et golv, er høyden opp til bøylas overside 76 centimeter. Tauet ble viklet rundt den nedre delen av bøyla (nærmest endestykket). Her la det seg i fine sirkler, og det var lett å vikle det av igjen. Denne notkalen ble overlatt til museet påsurret noe som kan se ut til å være et hampetau med cirka 1,2 centimeters diameter. Den øvre delen av bøyla, som var fri for tau, ble brukt som handtak når notkalen skulle flyttes fra ett sted til et annet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Notkal eller tausul, altså en innretning til å ordne og bære tau på, i dette tilfellet et nottau. Dette redskapet er sammensatt av to trekomponenter: Et endestykke og ei bøyle. Endestykket er 91 centimeter langt. Det har en elipseform og er cirka 13,4 centimeter bredt på midten og cirka 6 centimeter i endene. Tjukkelsen på denne komponenten er 5,1 centimeter. Veden i endestykket er noe råteskadd, antakelig fordi denne komponenten da redskapet var i bruk stadig ble eksponert for fukt. Bøyla er lagd av ei barket grein fra et grantre, altså et veldig smidig emne som har latt seg bøye til en U-formet element, der endestykkene er tappet inn i endestykket med cirka 44 centimeters senteravstand. Endetappene er kilet med tretapper, slik at bøyla ikke skal løsnes når redskapet løftes og bæres. På yttersida av bøylas midtparti er fibrene i grankvisten noe slitte, antakelig fordi smidigheten i veden ble kraftig utfordret da bøyla ble lagd. Når notkalen stilles med endestykket på et golv, er høyden opp til bøylas overside 76 centimeter. Tauet ble viklet rundt den nedre delen av bøyla (nærmest endestykket). Her la det seg i fine sirkler, og det var lett å vikle det av igjen. Denne notkalen ble overlatt til museet påsurret noe som kan se ut til å være et hampetau med cirka 1,2 centimeters diameter. Den øvre delen av bøyla, som var fri for tau, ble brukt som handtak når notkalen skulle flyttes fra ett sted til et annet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Notkal eller tausul, altså en innretning til å ordne og bære tau på, i dette tilfellet et nottau. Dette redskapet er sammensatt av to trekomponenter: Et endestykke og ei bøyle. Endestykket er 91 centimeter langt. Det har en elipseform og er cirka 13,4 centimeter bredt på midten og cirka 6 centimeter i endene. Tjukkelsen på denne komponenten er 5,1 centimeter. Veden i endestykket er noe råteskadd, antakelig fordi denne komponenten da redskapet var i bruk stadig ble eksponert for fukt. Bøyla er lagd av ei barket grein fra et grantre, altså et veldig smidig emne som har latt seg bøye til en U-formet element, der endestykkene er tappet inn i endestykket med cirka 44 centimeters senteravstand. Endetappene er kilet med tretapper, slik at bøyla ikke skal løsnes når redskapet løftes og bæres. På yttersida av bøylas midtparti er fibrene i grankvisten noe slitte, antakelig fordi smidigheten i veden ble kraftig utfordret da bøyla ble lagd. Når notkalen stilles med endestykket på et golv, er høyden opp til bøylas overside 76 centimeter. Tauet ble viklet rundt den nedre delen av bøyla (nærmest endestykket). Her la det seg i fine sirkler, og det var lett å vikle det av igjen. Denne notkalen ble overlatt til museet påsurret noe som kan se ut til å være et hampetau med cirka 1,2 centimeters diameter. Den øvre delen av bøyla, som var fri for tau, ble brukt som handtak når notkalen skulle flyttes fra ett sted til et annet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo