1
6
100
Svart plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Pottemunningene har en diameter på 3 centimeter, men smalner noe mot botnen der det er dreneringshull med 1 centimeters diameter. Disse pottehullene ble fylt med torvsubstrat og deretter tilsådd, vannet og gjødslet i pottebrettene i planteskolene. Ved pottebrettproduksjon av skogplanter sparte man den store innsatsen planteskolemedarebeiderne tidligere hadde måttet investere i luking og prikling, og produksjonsforløpet kunne delevis foregå i veksthus, slik at vekstsesongene ble lengre. Dermed også tida det tok fra brettene ble tilsådd til plantene var leveringsklare langt på veg halveres. Alt dette innebar store rasjonaliseringsgevinsteri skogplanteproduksjonen. Dekkrotplanene fra pottebrettene hadde også fortrinn på plantefeltene i skogen: De var mindre sårbare for tørkeskader enn barrotplantene og de var framfor alt langt enklere å plante med hullpipe som arbeidsredskap enn med hakke. Akershus skogselskaps planteskole på Furusmo i Ullensaker la om til pottebrettproduksjon i 1972. Deretter fulgte mange av de andre planteskolene raskt etter, sjøl om ingen gav opp barrotproduksjonen umiddelbart.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Svart plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Pottemunningene har en diameter på 3 centimeter, men smalner noe mot botnen der det er dreneringshull med 1 centimeters diameter. Disse pottehullene ble fylt med torvsubstrat og deretter tilsådd, vannet og gjødslet i pottebrettene i planteskolene. Ved pottebrettproduksjon av skogplanter sparte man den store innsatsen planteskolemedarebeiderne tidligere hadde måttet investere i luking og prikling, og produksjonsforløpet kunne delevis foregå i veksthus, slik at vekstsesongene ble lengre. Dermed også tida det tok fra brettene ble tilsådd til plantene var leveringsklare langt på veg halveres. Alt dette innebar store rasjonaliseringsgevinsteri skogplanteproduksjonen. Dekkrotplanene fra pottebrettene hadde også fortrinn på plantefeltene i skogen: De var mindre sårbare for tørkeskader enn barrotplantene og de var framfor alt langt enklere å plante med hullpipe som arbeidsredskap enn med hakke. Akershus skogselskaps planteskole på Furusmo i Ullensaker la om til pottebrettproduksjon i 1972. Deretter fulgte mange av de andre planteskolene raskt etter, sjøl om ingen gav opp barrotproduksjonen umiddelbart.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Svart plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Pottemunningene har en diameter på 3 centimeter, men smalner noe mot botnen der det er dreneringshull med 1 centimeters diameter. Disse pottehullene ble fylt med torvsubstrat og deretter tilsådd, vannet og gjødslet i pottebrettene i planteskolene. Ved pottebrettproduksjon av skogplanter sparte man den store innsatsen planteskolemedarebeiderne tidligere hadde måttet investere i luking og prikling, og produksjonsforløpet kunne delevis foregå i veksthus, slik at vekstsesongene ble lengre. Dermed også tida det tok fra brettene ble tilsådd til plantene var leveringsklare langt på veg halveres. Alt dette innebar store rasjonaliseringsgevinsteri skogplanteproduksjonen. Dekkrotplanene fra pottebrettene hadde også fortrinn på plantefeltene i skogen: De var mindre sårbare for tørkeskader enn barrotplantene og de var framfor alt langt enklere å plante med hullpipe som arbeidsredskap enn med hakke. Akershus skogselskaps planteskole på Furusmo i Ullensaker la om til pottebrettproduksjon i 1972. Deretter fulgte mange av de andre planteskolene raskt etter, sjøl om ingen gav opp barrotproduksjonen umiddelbart.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Svart plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Pottemunningene har en diameter på 3 centimeter, men smalner noe mot botnen der det er dreneringshull med 1 centimeters diameter. Disse pottehullene ble fylt med torvsubstrat og deretter tilsådd, vannet og gjødslet i pottebrettene i planteskolene. Ved pottebrettproduksjon av skogplanter sparte man den store innsatsen planteskolemedarebeiderne tidligere hadde måttet investere i luking og prikling, og produksjonsforløpet kunne delevis foregå i veksthus, slik at vekstsesongene ble lengre. Dermed også tida det tok fra brettene ble tilsådd til plantene var leveringsklare langt på veg halveres. Alt dette innebar store rasjonaliseringsgevinsteri skogplanteproduksjonen. Dekkrotplanene fra pottebrettene hadde også fortrinn på plantefeltene i skogen: De var mindre sårbare for tørkeskader enn barrotplantene og de var framfor alt langt enklere å plante med hullpipe som arbeidsredskap enn med hakke. Akershus skogselskaps planteskole på Furusmo i Ullensaker la om til pottebrettproduksjon i 1972. Deretter fulgte mange av de andre planteskolene raskt etter, sjøl om ingen gav opp barrotproduksjonen umiddelbart.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Svart plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Pottemunningene har en diameter på 3 centimeter, men smalner noe mot botnen der det er dreneringshull med 1 centimeters diameter. Disse pottehullene ble fylt med torvsubstrat og deretter tilsådd, vannet og gjødslet i pottebrettene i planteskolene. Ved pottebrettproduksjon av skogplanter sparte man den store innsatsen planteskolemedarebeiderne tidligere hadde måttet investere i luking og prikling, og produksjonsforløpet kunne delevis foregå i veksthus, slik at vekstsesongene ble lengre. Dermed også tida det tok fra brettene ble tilsådd til plantene var leveringsklare langt på veg halveres. Alt dette innebar store rasjonaliseringsgevinsteri skogplanteproduksjonen. Dekkrotplanene fra pottebrettene hadde også fortrinn på plantefeltene i skogen: De var mindre sårbare for tørkeskader enn barrotplantene og de var framfor alt langt enklere å plante med hullpipe som arbeidsredskap enn med hakke. Akershus skogselskaps planteskole på Furusmo i Ullensaker la om til pottebrettproduksjon i 1972. Deretter fulgte mange av de andre planteskolene raskt etter, sjøl om ingen gav opp barrotproduksjonen umiddelbart.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Svart plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Pottemunningene har en diameter på 3 centimeter, men smalner noe mot botnen der det er dreneringshull med 1 centimeters diameter. Disse pottehullene ble fylt med torvsubstrat og deretter tilsådd, vannet og gjødslet i pottebrettene i planteskolene. Ved pottebrettproduksjon av skogplanter sparte man den store innsatsen planteskolemedarebeiderne tidligere hadde måttet investere i luking og prikling, og produksjonsforløpet kunne delevis foregå i veksthus, slik at vekstsesongene ble lengre. Dermed også tida det tok fra brettene ble tilsådd til plantene var leveringsklare langt på veg halveres. Alt dette innebar store rasjonaliseringsgevinsteri skogplanteproduksjonen. Dekkrotplanene fra pottebrettene hadde også fortrinn på plantefeltene i skogen: De var mindre sårbare for tørkeskader enn barrotplantene og de var framfor alt langt enklere å plante med hullpipe som arbeidsredskap enn med hakke. Akershus skogselskaps planteskole på Furusmo i Ullensaker la om til pottebrettproduksjon i 1972. Deretter fulgte mange av de andre planteskolene raskt etter, sjøl om ingen gav opp barrotproduksjonen umiddelbart.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo