1
4
100
Planteform for produksjon og transport av barrotplanter, både i priklefasen i skogplanteskolene og under arbeid på plantefelt i skogen. Formen består av ei rektangulær ramme, 39,7 centimeter lang, 29,9 centimeter bred og 10 centimeter høy, utført i kvit ekspandert polystyren, et kvitt, isoporliknende materiale. Inne i denne ramma er det 8 strips av samme materiale. I hver av diss stripsene er det 10 åpninger, i hovedsak med tverrsnitt 2,4 X 2,4 centimeter, men med litt innsnevring (konisk) i den nedre enden. Ved prikling ble stripsene lagt på flatt underlag, Så ble de toårige prikleplantene trukket fra botnen mot toppen inntil rothalsene befant seg i en posisjon. Deretter ble det presset veksttorv ned i hulrommene, overflødig masse ble børstet vekk før stripset med prikleplanter ble skjøvet forsiktig inn i ramma. Ved manuell prikling var 6 000 - 6 500 planter en normal dagsprestasjon, men dette arbeidet kunne også mekaniseres ved samlebånd med automatisk torvfylling. Med slik teknologi kunne fire personer prikle om lag ti ganger så mange planter i løpet av en arbeidsdag som en arbeider gjorde manuelt. Det var også mulig å så direkte i slike planteformer, som i vanlige pottebrett av hardplast. Det var først og fremst planteskolebestyrer Åge Froland ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Solør som satset på kombiformplanter - KF plugg. For ham var dette en videreutvikling av torvbandplanteprinsippet, og omkring 1980 var det Frolands intensjon å levere granplanter som KF-plugg og furuplanter i pottebrett av hardplast. Fordelen ved dette materialet var at det var cirka 30 prosent lettere enn hardplasten. Polystyrenformene var dessuten for engangsemballasje å betrakte, det ble ikke forventet at de skulle returneres til planteskolene for gjenbruk. KF-plantene ble likevel aldri noen stor suksess. Også Sønsterud planteskole leverte etter hvert nesten bare planter i hardplastformer. Denne formen, som opprinnelig var kvit, er brukt og har for derfor fått en gråere og noe mer skitten framtoning.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Planteform for produksjon og transport av barrotplanter, både i priklefasen i skogplanteskolene og under arbeid på plantefelt i skogen. Formen består av ei rektangulær ramme, 39,7 centimeter lang, 29,9 centimeter bred og 10 centimeter høy, utført i kvit ekspandert polystyren, et kvitt, isoporliknende materiale. Inne i denne ramma er det 8 strips av samme materiale. I hver av diss stripsene er det 10 åpninger, i hovedsak med tverrsnitt 2,4 X 2,4 centimeter, men med litt innsnevring (konisk) i den nedre enden. Ved prikling ble stripsene lagt på flatt underlag, Så ble de toårige prikleplantene trukket fra botnen mot toppen inntil rothalsene befant seg i en posisjon. Deretter ble det presset veksttorv ned i hulrommene, overflødig masse ble børstet vekk før stripset med prikleplanter ble skjøvet forsiktig inn i ramma. Ved manuell prikling var 6 000 - 6 500 planter en normal dagsprestasjon, men dette arbeidet kunne også mekaniseres ved samlebånd med automatisk torvfylling. Med slik teknologi kunne fire personer prikle om lag ti ganger så mange planter i løpet av en arbeidsdag som en arbeider gjorde manuelt. Det var også mulig å så direkte i slike planteformer, som i vanlige pottebrett av hardplast. Det var først og fremst planteskolebestyrer Åge Froland ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Solør som satset på kombiformplanter - KF plugg. For ham var dette en videreutvikling av torvbandplanteprinsippet, og omkring 1980 var det Frolands intensjon å levere granplanter som KF-plugg og furuplanter i pottebrett av hardplast. Fordelen ved dette materialet var at det var cirka 30 prosent lettere enn hardplasten. Polystyrenformene var dessuten for engangsemballasje å betrakte, det ble ikke forventet at de skulle returneres til planteskolene for gjenbruk. KF-plantene ble likevel aldri noen stor suksess. Også Sønsterud planteskole leverte etter hvert nesten bare planter i hardplastformer. Denne formen, som opprinnelig var kvit, er brukt og har for derfor fått en gråere og noe mer skitten framtoning.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Planteform for produksjon og transport av barrotplanter, både i priklefasen i skogplanteskolene og under arbeid på plantefelt i skogen. Formen består av ei rektangulær ramme, 39,7 centimeter lang, 29,9 centimeter bred og 10 centimeter høy, utført i kvit ekspandert polystyren, et kvitt, isoporliknende materiale. Inne i denne ramma er det 8 strips av samme materiale. I hver av diss stripsene er det 10 åpninger, i hovedsak med tverrsnitt 2,4 X 2,4 centimeter, men med litt innsnevring (konisk) i den nedre enden. Ved prikling ble stripsene lagt på flatt underlag, Så ble de toårige prikleplantene trukket fra botnen mot toppen inntil rothalsene befant seg i en posisjon. Deretter ble det presset veksttorv ned i hulrommene, overflødig masse ble børstet vekk før stripset med prikleplanter ble skjøvet forsiktig inn i ramma. Ved manuell prikling var 6 000 - 6 500 planter en normal dagsprestasjon, men dette arbeidet kunne også mekaniseres ved samlebånd med automatisk torvfylling. Med slik teknologi kunne fire personer prikle om lag ti ganger så mange planter i løpet av en arbeidsdag som en arbeider gjorde manuelt. Det var også mulig å så direkte i slike planteformer, som i vanlige pottebrett av hardplast. Det var først og fremst planteskolebestyrer Åge Froland ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Solør som satset på kombiformplanter - KF plugg. For ham var dette en videreutvikling av torvbandplanteprinsippet, og omkring 1980 var det Frolands intensjon å levere granplanter som KF-plugg og furuplanter i pottebrett av hardplast. Fordelen ved dette materialet var at det var cirka 30 prosent lettere enn hardplasten. Polystyrenformene var dessuten for engangsemballasje å betrakte, det ble ikke forventet at de skulle returneres til planteskolene for gjenbruk. KF-plantene ble likevel aldri noen stor suksess. Også Sønsterud planteskole leverte etter hvert nesten bare planter i hardplastformer. Denne formen, som opprinnelig var kvit, er brukt og har for derfor fått en gråere og noe mer skitten framtoning.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Planteform for produksjon og transport av barrotplanter, både i priklefasen i skogplanteskolene og under arbeid på plantefelt i skogen. Formen består av ei rektangulær ramme, 39,7 centimeter lang, 29,9 centimeter bred og 10 centimeter høy, utført i kvit ekspandert polystyren, et kvitt, isoporliknende materiale. Inne i denne ramma er det 8 strips av samme materiale. I hver av diss stripsene er det 10 åpninger, i hovedsak med tverrsnitt 2,4 X 2,4 centimeter, men med litt innsnevring (konisk) i den nedre enden. Ved prikling ble stripsene lagt på flatt underlag, Så ble de toårige prikleplantene trukket fra botnen mot toppen inntil rothalsene befant seg i en posisjon. Deretter ble det presset veksttorv ned i hulrommene, overflødig masse ble børstet vekk før stripset med prikleplanter ble skjøvet forsiktig inn i ramma. Ved manuell prikling var 6 000 - 6 500 planter en normal dagsprestasjon, men dette arbeidet kunne også mekaniseres ved samlebånd med automatisk torvfylling. Med slik teknologi kunne fire personer prikle om lag ti ganger så mange planter i løpet av en arbeidsdag som en arbeider gjorde manuelt. Det var også mulig å så direkte i slike planteformer, som i vanlige pottebrett av hardplast. Det var først og fremst planteskolebestyrer Åge Froland ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Solør som satset på kombiformplanter - KF plugg. For ham var dette en videreutvikling av torvbandplanteprinsippet, og omkring 1980 var det Frolands intensjon å levere granplanter som KF-plugg og furuplanter i pottebrett av hardplast. Fordelen ved dette materialet var at det var cirka 30 prosent lettere enn hardplasten. Polystyrenformene var dessuten for engangsemballasje å betrakte, det ble ikke forventet at de skulle returneres til planteskolene for gjenbruk. KF-plantene ble likevel aldri noen stor suksess. Også Sønsterud planteskole leverte etter hvert nesten bare planter i hardplastformer. Denne formen, som opprinnelig var kvit, er brukt og har for derfor fått en gråere og noe mer skitten framtoning.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo