1
7
100
Eske lagd av tre og never - såkalt neverbutt. Dette er en oval beholder, der sideveggen er lagd av bjørkenever, mens botnen og lokket er lagd av høvlet og pusset bartrevirke. Neveremnet ble skåret ut som en lang strimmel med bredde som tilsvarte ønsket høyde på butten. Deretter ble det stanset hull i endene ved hjelp av edi hullpipe av stål. Hullene ble plassert med regelmessig innbyrdes avstand, og det ble skåret spalter mot endeflatene, slik at endestykkene kunne fingerskjøtes mot hverandre, slik at emnet framsto som noenlunde sylindrisk, med sevjesida av nevera utovervendt. Deretter ble det skåret et like bredt neverflak med en lengde som bare gav rom for 3-4 centimeters overlapping i endene når det ble lagt inni den nevnte sylinderen. Her skulle sevjesida vende innover. Deretter ble de to neverlagene presst mot hverandre ved hjelp av trekiler, som til sammen gav et ovalt tverrsnitt. Slik fikk nevera stå og tørke til den ble mer formstabil. Så kunne kilene fjernes, og handverkeren skar botnstykker og lokk som passet perfekt til den ovale formen. Botnen er i dette tilfellet sannsynligvis låst fast ved hjelp av noen dråper sløydlim. Lokket har skrå sidekanter og kan presses ned mellom innerkantene på neverveggene slik at de tetter godt. For å kunne åpne butten uten å skade veggneveren, er det satt inn en liten lærstropp i lokket. Når man trakk i denne, løsnet lokket med en lyd som tydelig indikerte at man hadde brutt en vakuumtilstand, en effekt handverkerne som lagde slike butter var opptatt av å få til. I tømmerskogen ble slike butter særlig brukt som beholdere fort malte kaffebønner og for sukker.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eske lagd av tre og never - såkalt neverbutt. Dette er en oval beholder, der sideveggen er lagd av bjørkenever, mens botnen og lokket er lagd av høvlet og pusset bartrevirke. Neveremnet ble skåret ut som en lang strimmel med bredde som tilsvarte ønsket høyde på butten. Deretter ble det stanset hull i endene ved hjelp av edi hullpipe av stål. Hullene ble plassert med regelmessig innbyrdes avstand, og det ble skåret spalter mot endeflatene, slik at endestykkene kunne fingerskjøtes mot hverandre, slik at emnet framsto som noenlunde sylindrisk, med sevjesida av nevera utovervendt. Deretter ble det skåret et like bredt neverflak med en lengde som bare gav rom for 3-4 centimeters overlapping i endene når det ble lagt inni den nevnte sylinderen. Her skulle sevjesida vende innover. Deretter ble de to neverlagene presst mot hverandre ved hjelp av trekiler, som til sammen gav et ovalt tverrsnitt. Slik fikk nevera stå og tørke til den ble mer formstabil. Så kunne kilene fjernes, og handverkeren skar botnstykker og lokk som passet perfekt til den ovale formen. Botnen er i dette tilfellet sannsynligvis låst fast ved hjelp av noen dråper sløydlim. Lokket har skrå sidekanter og kan presses ned mellom innerkantene på neverveggene slik at de tetter godt. For å kunne åpne butten uten å skade veggneveren, er det satt inn en liten lærstropp i lokket. Når man trakk i denne, løsnet lokket med en lyd som tydelig indikerte at man hadde brutt en vakuumtilstand, en effekt handverkerne som lagde slike butter var opptatt av å få til. I tømmerskogen ble slike butter særlig brukt som beholdere fort malte kaffebønner og for sukker.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eske lagd av tre og never - såkalt neverbutt. Dette er en oval beholder, der sideveggen er lagd av bjørkenever, mens botnen og lokket er lagd av høvlet og pusset bartrevirke. Neveremnet ble skåret ut som en lang strimmel med bredde som tilsvarte ønsket høyde på butten. Deretter ble det stanset hull i endene ved hjelp av edi hullpipe av stål. Hullene ble plassert med regelmessig innbyrdes avstand, og det ble skåret spalter mot endeflatene, slik at endestykkene kunne fingerskjøtes mot hverandre, slik at emnet framsto som noenlunde sylindrisk, med sevjesida av nevera utovervendt. Deretter ble det skåret et like bredt neverflak med en lengde som bare gav rom for 3-4 centimeters overlapping i endene når det ble lagt inni den nevnte sylinderen. Her skulle sevjesida vende innover. Deretter ble de to neverlagene presst mot hverandre ved hjelp av trekiler, som til sammen gav et ovalt tverrsnitt. Slik fikk nevera stå og tørke til den ble mer formstabil. Så kunne kilene fjernes, og handverkeren skar botnstykker og lokk som passet perfekt til den ovale formen. Botnen er i dette tilfellet sannsynligvis låst fast ved hjelp av noen dråper sløydlim. Lokket har skrå sidekanter og kan presses ned mellom innerkantene på neverveggene slik at de tetter godt. For å kunne åpne butten uten å skade veggneveren, er det satt inn en liten lærstropp i lokket. Når man trakk i denne, løsnet lokket med en lyd som tydelig indikerte at man hadde brutt en vakuumtilstand, en effekt handverkerne som lagde slike butter var opptatt av å få til. I tømmerskogen ble slike butter særlig brukt som beholdere fort malte kaffebønner og for sukker.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eske lagd av tre og never - såkalt neverbutt. Dette er en oval beholder, der sideveggen er lagd av bjørkenever, mens botnen og lokket er lagd av høvlet og pusset bartrevirke. Neveremnet ble skåret ut som en lang strimmel med bredde som tilsvarte ønsket høyde på butten. Deretter ble det stanset hull i endene ved hjelp av edi hullpipe av stål. Hullene ble plassert med regelmessig innbyrdes avstand, og det ble skåret spalter mot endeflatene, slik at endestykkene kunne fingerskjøtes mot hverandre, slik at emnet framsto som noenlunde sylindrisk, med sevjesida av nevera utovervendt. Deretter ble det skåret et like bredt neverflak med en lengde som bare gav rom for 3-4 centimeters overlapping i endene når det ble lagt inni den nevnte sylinderen. Her skulle sevjesida vende innover. Deretter ble de to neverlagene presst mot hverandre ved hjelp av trekiler, som til sammen gav et ovalt tverrsnitt. Slik fikk nevera stå og tørke til den ble mer formstabil. Så kunne kilene fjernes, og handverkeren skar botnstykker og lokk som passet perfekt til den ovale formen. Botnen er i dette tilfellet sannsynligvis låst fast ved hjelp av noen dråper sløydlim. Lokket har skrå sidekanter og kan presses ned mellom innerkantene på neverveggene slik at de tetter godt. For å kunne åpne butten uten å skade veggneveren, er det satt inn en liten lærstropp i lokket. Når man trakk i denne, løsnet lokket med en lyd som tydelig indikerte at man hadde brutt en vakuumtilstand, en effekt handverkerne som lagde slike butter var opptatt av å få til. I tømmerskogen ble slike butter særlig brukt som beholdere fort malte kaffebønner og for sukker.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eske lagd av tre og never - såkalt neverbutt. Dette er en oval beholder, der sideveggen er lagd av bjørkenever, mens botnen og lokket er lagd av høvlet og pusset bartrevirke. Neveremnet ble skåret ut som en lang strimmel med bredde som tilsvarte ønsket høyde på butten. Deretter ble det stanset hull i endene ved hjelp av edi hullpipe av stål. Hullene ble plassert med regelmessig innbyrdes avstand, og det ble skåret spalter mot endeflatene, slik at endestykkene kunne fingerskjøtes mot hverandre, slik at emnet framsto som noenlunde sylindrisk, med sevjesida av nevera utovervendt. Deretter ble det skåret et like bredt neverflak med en lengde som bare gav rom for 3-4 centimeters overlapping i endene når det ble lagt inni den nevnte sylinderen. Her skulle sevjesida vende innover. Deretter ble de to neverlagene presst mot hverandre ved hjelp av trekiler, som til sammen gav et ovalt tverrsnitt. Slik fikk nevera stå og tørke til den ble mer formstabil. Så kunne kilene fjernes, og handverkeren skar botnstykker og lokk som passet perfekt til den ovale formen. Botnen er i dette tilfellet sannsynligvis låst fast ved hjelp av noen dråper sløydlim. Lokket har skrå sidekanter og kan presses ned mellom innerkantene på neverveggene slik at de tetter godt. For å kunne åpne butten uten å skade veggneveren, er det satt inn en liten lærstropp i lokket. Når man trakk i denne, løsnet lokket med en lyd som tydelig indikerte at man hadde brutt en vakuumtilstand, en effekt handverkerne som lagde slike butter var opptatt av å få til. I tømmerskogen ble slike butter særlig brukt som beholdere fort malte kaffebønner og for sukker.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eske lagd av tre og never - såkalt neverbutt. Dette er en oval beholder, der sideveggen er lagd av bjørkenever, mens botnen og lokket er lagd av høvlet og pusset bartrevirke. Neveremnet ble skåret ut som en lang strimmel med bredde som tilsvarte ønsket høyde på butten. Deretter ble det stanset hull i endene ved hjelp av edi hullpipe av stål. Hullene ble plassert med regelmessig innbyrdes avstand, og det ble skåret spalter mot endeflatene, slik at endestykkene kunne fingerskjøtes mot hverandre, slik at emnet framsto som noenlunde sylindrisk, med sevjesida av nevera utovervendt. Deretter ble det skåret et like bredt neverflak med en lengde som bare gav rom for 3-4 centimeters overlapping i endene når det ble lagt inni den nevnte sylinderen. Her skulle sevjesida vende innover. Deretter ble de to neverlagene presst mot hverandre ved hjelp av trekiler, som til sammen gav et ovalt tverrsnitt. Slik fikk nevera stå og tørke til den ble mer formstabil. Så kunne kilene fjernes, og handverkeren skar botnstykker og lokk som passet perfekt til den ovale formen. Botnen er i dette tilfellet sannsynligvis låst fast ved hjelp av noen dråper sløydlim. Lokket har skrå sidekanter og kan presses ned mellom innerkantene på neverveggene slik at de tetter godt. For å kunne åpne butten uten å skade veggneveren, er det satt inn en liten lærstropp i lokket. Når man trakk i denne, løsnet lokket med en lyd som tydelig indikerte at man hadde brutt en vakuumtilstand, en effekt handverkerne som lagde slike butter var opptatt av å få til. I tømmerskogen ble slike butter særlig brukt som beholdere fort malte kaffebønner og for sukker.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eske lagd av tre og never - såkalt neverbutt. Dette er en oval beholder, der sideveggen er lagd av bjørkenever, mens botnen og lokket er lagd av høvlet og pusset bartrevirke. Neveremnet ble skåret ut som en lang strimmel med bredde som tilsvarte ønsket høyde på butten. Deretter ble det stanset hull i endene ved hjelp av edi hullpipe av stål. Hullene ble plassert med regelmessig innbyrdes avstand, og det ble skåret spalter mot endeflatene, slik at endestykkene kunne fingerskjøtes mot hverandre, slik at emnet framsto som noenlunde sylindrisk, med sevjesida av nevera utovervendt. Deretter ble det skåret et like bredt neverflak med en lengde som bare gav rom for 3-4 centimeters overlapping i endene når det ble lagt inni den nevnte sylinderen. Her skulle sevjesida vende innover. Deretter ble de to neverlagene presst mot hverandre ved hjelp av trekiler, som til sammen gav et ovalt tverrsnitt. Slik fikk nevera stå og tørke til den ble mer formstabil. Så kunne kilene fjernes, og handverkeren skar botnstykker og lokk som passet perfekt til den ovale formen. Botnen er i dette tilfellet sannsynligvis låst fast ved hjelp av noen dråper sløydlim. Lokket har skrå sidekanter og kan presses ned mellom innerkantene på neverveggene slik at de tetter godt. For å kunne åpne butten uten å skade veggneveren, er det satt inn en liten lærstropp i lokket. Når man trakk i denne, løsnet lokket med en lyd som tydelig indikerte at man hadde brutt en vakuumtilstand, en effekt handverkerne som lagde slike butter var opptatt av å få til. I tømmerskogen ble slike butter særlig brukt som beholdere fort malte kaffebønner og for sukker.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo