• Bøssmar eller bismer er en enarmet vekt, brukt til for eksempel til å veie fisk. 

Fra Wikipedia: 
Bismervekt er et enkelt, flyttbart redskap for veiing. Bismervekten har en vannrett arm med et opphengspunkt. Vekten er ulikearmet med et lodd på den ene siden av opphenget og en skål eller krok for det som skal veies på den andre.

Det finnes to typer bismervekter: På romersk bismervekt er loddet flyttbart langs den lengste, graderte delen av vektarmen. På nordiske bismervekter står loddet fast i den ene enden og objektet henges opp i den andre. Vekten holdes oppe i et forskyvbart oppheng. Opphengets posisjon ved likevekt leses av på den graderte skalaen. En enkel bismere av nordisk type kan være laget av en trestang med lodd i ene enden, en snorløkke til oppheng og objektet hengt opp i den andre enden. Snorløkka flyttes til en finner likevekt.

På begge typer vil merker langs vektens arm angi hva objektet veier. Vektenheten bismerpund har direkte sammenheng med bismervekten, det samme kan sies om vektenheten mark.

Vektarmen hadde 24 merkestreker hvor ett merke tilsvarte 249 gram. To merker ble kalt pund eller skålpund. Vanligvis hadde en bismervekt kapasitet på ett bismerpund, 5,977 kg, 24 merker.

Tilsvarende prinsipp er også brukt på vekter med andre kapasiteter og etter hvert også for stasjonære vekter i butikker, handelshus og produksjonsbedrifter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bismer (hentet 29.04.2019)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
  • Bøssmar eller bismer er en enarmet vekt, brukt til for eksempel til å veie fisk. 

Fra Wikipedia: 
Bismervekt er et enkelt, flyttbart redskap for veiing. Bismervekten har en vannrett arm med et opphengspunkt. Vekten er ulikearmet med et lodd på den ene siden av opphenget og en skål eller krok for det som skal veies på den andre.

Det finnes to typer bismervekter: På romersk bismervekt er loddet flyttbart langs den lengste, graderte delen av vektarmen. På nordiske bismervekter står loddet fast i den ene enden og objektet henges opp i den andre. Vekten holdes oppe i et forskyvbart oppheng. Opphengets posisjon ved likevekt leses av på den graderte skalaen. En enkel bismere av nordisk type kan være laget av en trestang med lodd i ene enden, en snorløkke til oppheng og objektet hengt opp i den andre enden. Snorløkka flyttes til en finner likevekt.

På begge typer vil merker langs vektens arm angi hva objektet veier. Vektenheten bismerpund har direkte sammenheng med bismervekten, det samme kan sies om vektenheten mark.

Vektarmen hadde 24 merkestreker hvor ett merke tilsvarte 249 gram. To merker ble kalt pund eller skålpund. Vanligvis hadde en bismervekt kapasitet på ett bismerpund, 5,977 kg, 24 merker.

Tilsvarende prinsipp er også brukt på vekter med andre kapasiteter og etter hvert også for stasjonære vekter i butikker, handelshus og produksjonsbedrifter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bismer (hentet 29.04.2019)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
  • Bøssmar eller bismer er en enarmet vekt, brukt til for eksempel til å veie fisk. 

Fra Wikipedia: 
Bismervekt er et enkelt, flyttbart redskap for veiing. Bismervekten har en vannrett arm med et opphengspunkt. Vekten er ulikearmet med et lodd på den ene siden av opphenget og en skål eller krok for det som skal veies på den andre.

Det finnes to typer bismervekter: På romersk bismervekt er loddet flyttbart langs den lengste, graderte delen av vektarmen. På nordiske bismervekter står loddet fast i den ene enden og objektet henges opp i den andre. Vekten holdes oppe i et forskyvbart oppheng. Opphengets posisjon ved likevekt leses av på den graderte skalaen. En enkel bismere av nordisk type kan være laget av en trestang med lodd i ene enden, en snorløkke til oppheng og objektet hengt opp i den andre enden. Snorløkka flyttes til en finner likevekt.

På begge typer vil merker langs vektens arm angi hva objektet veier. Vektenheten bismerpund har direkte sammenheng med bismervekten, det samme kan sies om vektenheten mark.

Vektarmen hadde 24 merkestreker hvor ett merke tilsvarte 249 gram. To merker ble kalt pund eller skålpund. Vanligvis hadde en bismervekt kapasitet på ett bismerpund, 5,977 kg, 24 merker.

Tilsvarende prinsipp er også brukt på vekter med andre kapasiteter og etter hvert også for stasjonære vekter i butikker, handelshus og produksjonsbedrifter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bismer (hentet 29.04.2019)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
  • Bøssmar eller bismer er en enarmet vekt, brukt til for eksempel til å veie fisk. 

Fra Wikipedia: 
Bismervekt er et enkelt, flyttbart redskap for veiing. Bismervekten har en vannrett arm med et opphengspunkt. Vekten er ulikearmet med et lodd på den ene siden av opphenget og en skål eller krok for det som skal veies på den andre.

Det finnes to typer bismervekter: På romersk bismervekt er loddet flyttbart langs den lengste, graderte delen av vektarmen. På nordiske bismervekter står loddet fast i den ene enden og objektet henges opp i den andre. Vekten holdes oppe i et forskyvbart oppheng. Opphengets posisjon ved likevekt leses av på den graderte skalaen. En enkel bismere av nordisk type kan være laget av en trestang med lodd i ene enden, en snorløkke til oppheng og objektet hengt opp i den andre enden. Snorløkka flyttes til en finner likevekt.

På begge typer vil merker langs vektens arm angi hva objektet veier. Vektenheten bismerpund har direkte sammenheng med bismervekten, det samme kan sies om vektenheten mark.

Vektarmen hadde 24 merkestreker hvor ett merke tilsvarte 249 gram. To merker ble kalt pund eller skålpund. Vanligvis hadde en bismervekt kapasitet på ett bismerpund, 5,977 kg, 24 merker.

Tilsvarende prinsipp er også brukt på vekter med andre kapasiteter og etter hvert også for stasjonære vekter i butikker, handelshus og produksjonsbedrifter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bismer (hentet 29.04.2019)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
  • Bøssmar eller bismer er en enarmet vekt, brukt til for eksempel til å veie fisk. 

Fra Wikipedia: 
Bismervekt er et enkelt, flyttbart redskap for veiing. Bismervekten har en vannrett arm med et opphengspunkt. Vekten er ulikearmet med et lodd på den ene siden av opphenget og en skål eller krok for det som skal veies på den andre.

Det finnes to typer bismervekter: På romersk bismervekt er loddet flyttbart langs den lengste, graderte delen av vektarmen. På nordiske bismervekter står loddet fast i den ene enden og objektet henges opp i den andre. Vekten holdes oppe i et forskyvbart oppheng. Opphengets posisjon ved likevekt leses av på den graderte skalaen. En enkel bismere av nordisk type kan være laget av en trestang med lodd i ene enden, en snorløkke til oppheng og objektet hengt opp i den andre enden. Snorløkka flyttes til en finner likevekt.

På begge typer vil merker langs vektens arm angi hva objektet veier. Vektenheten bismerpund har direkte sammenheng med bismervekten, det samme kan sies om vektenheten mark.

Vektarmen hadde 24 merkestreker hvor ett merke tilsvarte 249 gram. To merker ble kalt pund eller skålpund. Vanligvis hadde en bismervekt kapasitet på ett bismerpund, 5,977 kg, 24 merker.

Tilsvarende prinsipp er også brukt på vekter med andre kapasiteter og etter hvert også for stasjonære vekter i butikker, handelshus og produksjonsbedrifter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bismer (hentet 29.04.2019)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Vekt

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to