1
8
100
Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra O. Mustads fabrikker. Barkespaden består av ei plan stålplate med ei påsveiset, kon stålhylse i forlengelsen av bladets midtakse, i overenden. Bladet er 12 centimeter bredt ved eggen, og egglinja er ubetydelig konvekst buet. Den øvre enden av bladet var derimot tydelig buet, nærmest halvsirkelformet. Her er bladet drøyt 4 millimeter tjukt. Falen er lagd av 3 millimeter tjukt stål. Den er tilpasset en kjegleformet skaftende og har et gjennombrutt hull med cirka 5 millimeters diameter, antakelig for en skrue eller spiker som skulle forebygge at stålet løsnet fra treskaftet. Den øvre delen av bladet og falen er innsatt med mørkegrønn lakk. På falens ytterside er det påsatt en rektangulær etikett med en rød «M» for Mustad på gullfarget og svart botn. På den samme etiketten finner vi teksten «MUSTADS BARKESPADE MØNSTERBESKYTTET». Denne barkespaden har ingen nevneverdige slitasjespor som kan tyde på at den har vært brukt i skogen, og den har sannsynligvis aldri vært skjeftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo