1
8
100
Eggredskap, antakelig en kniv som skulle monteres på et langt skaft og brukes til å kappe kvistene av ungfuru med sikte på å skape et tre der rotstokken etter avvirkning kunne selges som kvistfri. Slikt tømmer kunne for eksempel brukes i finérproduksjon, og rettvokste, kvistfrie stokker har gjerne ligget høyt i pris. Sett fra sidene har denne gjenstanden L-form. Den er sammensatt av to elementer: Et vinklet blad og en skaftholk. Bladet er lagd av ei drøyt 2 millimeter tjukk stålplate. Det er festet ved hjelp av to skruer i ei slisse i de fremre enden av et fal-beslag, som egentlig består av to formpressete plater. Disse er lagt mot hverandre og punktsveiset, slik at den har fått en gradvis smaknende fal fra den øvre endeflata og cirka 12 centimeter nedover. Øverst i denne falen er det et gjennombrutt hull, antakelig for en skrue eller en spiker, som skulle sikre at kvistekniven satt godt på skaftets endetapp, uansett i hvilken retning man skar kvisten. Den fremre egglina på bladet er drøyt 14,1 centimeter lang, og den er sakseslipt. Denne eggen kappet kvisten fra undersida når man støtte skaftet (som denne kniven antakelig ikke har fått) oppover langs trestammen. Den noe kortere eggen motsatt side (ca. 9 centimeter), på den utstikkende delen av bladet, skråner noe i forhold til den førstnevnte egglinja, men er likevel i hovedsak rettlinjet. Unntaket er et lite hakk i den ytre enden. Denne eggen ble antakelig brukt når kvisten ble skåret med «nedovernappende» rykk. Kniven og skruene den er festet med er stålblanke. Beslaget med skaftfalen er lakkert med signalrød farge. Gjenstanden har ikke noe produsentstremplel. Det finnes limrester etter en merkelapp på falens ytterside, men vi vet ikke hva det kan ha stått på en slik kllpp Da denne gjenstanden var utstilt i skolemuseet på Sønsterud skogskole, var den plassert i gruppe med barkespadene. Kniven kunne naturligvis brukes i slikt arbeid også, men registrator tror at den, som antydet, primært er beregnet på fjerning av småkvist på furutrær skogeieren hadde ambisjoner om å behandle slik at de ble kvalitetsvirke.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eggredskap, antakelig en kniv som skulle monteres på et langt skaft og brukes til å kappe kvistene av ungfuru med sikte på å skape et tre der rotstokken etter avvirkning kunne selges som kvistfri. Slikt tømmer kunne for eksempel brukes i finérproduksjon, og rettvokste, kvistfrie stokker har gjerne ligget høyt i pris. Sett fra sidene har denne gjenstanden L-form. Den er sammensatt av to elementer: Et vinklet blad og en skaftholk. Bladet er lagd av ei drøyt 2 millimeter tjukk stålplate. Det er festet ved hjelp av to skruer i ei slisse i de fremre enden av et fal-beslag, som egentlig består av to formpressete plater. Disse er lagt mot hverandre og punktsveiset, slik at den har fått en gradvis smaknende fal fra den øvre endeflata og cirka 12 centimeter nedover. Øverst i denne falen er det et gjennombrutt hull, antakelig for en skrue eller en spiker, som skulle sikre at kvistekniven satt godt på skaftets endetapp, uansett i hvilken retning man skar kvisten. Den fremre egglina på bladet er drøyt 14,1 centimeter lang, og den er sakseslipt. Denne eggen kappet kvisten fra undersida når man støtte skaftet (som denne kniven antakelig ikke har fått) oppover langs trestammen. Den noe kortere eggen motsatt side (ca. 9 centimeter), på den utstikkende delen av bladet, skråner noe i forhold til den førstnevnte egglinja, men er likevel i hovedsak rettlinjet. Unntaket er et lite hakk i den ytre enden. Denne eggen ble antakelig brukt når kvisten ble skåret med «nedovernappende» rykk. Kniven og skruene den er festet med er stålblanke. Beslaget med skaftfalen er lakkert med signalrød farge. Gjenstanden har ikke noe produsentstremplel. Det finnes limrester etter en merkelapp på falens ytterside, men vi vet ikke hva det kan ha stått på en slik kllpp Da denne gjenstanden var utstilt i skolemuseet på Sønsterud skogskole, var den plassert i gruppe med barkespadene. Kniven kunne naturligvis brukes i slikt arbeid også, men registrator tror at den, som antydet, primært er beregnet på fjerning av småkvist på furutrær skogeieren hadde ambisjoner om å behandle slik at de ble kvalitetsvirke.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eggredskap, antakelig en kniv som skulle monteres på et langt skaft og brukes til å kappe kvistene av ungfuru med sikte på å skape et tre der rotstokken etter avvirkning kunne selges som kvistfri. Slikt tømmer kunne for eksempel brukes i finérproduksjon, og rettvokste, kvistfrie stokker har gjerne ligget høyt i pris. Sett fra sidene har denne gjenstanden L-form. Den er sammensatt av to elementer: Et vinklet blad og en skaftholk. Bladet er lagd av ei drøyt 2 millimeter tjukk stålplate. Det er festet ved hjelp av to skruer i ei slisse i de fremre enden av et fal-beslag, som egentlig består av to formpressete plater. Disse er lagt mot hverandre og punktsveiset, slik at den har fått en gradvis smaknende fal fra den øvre endeflata og cirka 12 centimeter nedover. Øverst i denne falen er det et gjennombrutt hull, antakelig for en skrue eller en spiker, som skulle sikre at kvistekniven satt godt på skaftets endetapp, uansett i hvilken retning man skar kvisten. Den fremre egglina på bladet er drøyt 14,1 centimeter lang, og den er sakseslipt. Denne eggen kappet kvisten fra undersida når man støtte skaftet (som denne kniven antakelig ikke har fått) oppover langs trestammen. Den noe kortere eggen motsatt side (ca. 9 centimeter), på den utstikkende delen av bladet, skråner noe i forhold til den førstnevnte egglinja, men er likevel i hovedsak rettlinjet. Unntaket er et lite hakk i den ytre enden. Denne eggen ble antakelig brukt når kvisten ble skåret med «nedovernappende» rykk. Kniven og skruene den er festet med er stålblanke. Beslaget med skaftfalen er lakkert med signalrød farge. Gjenstanden har ikke noe produsentstremplel. Det finnes limrester etter en merkelapp på falens ytterside, men vi vet ikke hva det kan ha stått på en slik kllpp Da denne gjenstanden var utstilt i skolemuseet på Sønsterud skogskole, var den plassert i gruppe med barkespadene. Kniven kunne naturligvis brukes i slikt arbeid også, men registrator tror at den, som antydet, primært er beregnet på fjerning av småkvist på furutrær skogeieren hadde ambisjoner om å behandle slik at de ble kvalitetsvirke.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eggredskap, antakelig en kniv som skulle monteres på et langt skaft og brukes til å kappe kvistene av ungfuru med sikte på å skape et tre der rotstokken etter avvirkning kunne selges som kvistfri. Slikt tømmer kunne for eksempel brukes i finérproduksjon, og rettvokste, kvistfrie stokker har gjerne ligget høyt i pris. Sett fra sidene har denne gjenstanden L-form. Den er sammensatt av to elementer: Et vinklet blad og en skaftholk. Bladet er lagd av ei drøyt 2 millimeter tjukk stålplate. Det er festet ved hjelp av to skruer i ei slisse i de fremre enden av et fal-beslag, som egentlig består av to formpressete plater. Disse er lagt mot hverandre og punktsveiset, slik at den har fått en gradvis smaknende fal fra den øvre endeflata og cirka 12 centimeter nedover. Øverst i denne falen er det et gjennombrutt hull, antakelig for en skrue eller en spiker, som skulle sikre at kvistekniven satt godt på skaftets endetapp, uansett i hvilken retning man skar kvisten. Den fremre egglina på bladet er drøyt 14,1 centimeter lang, og den er sakseslipt. Denne eggen kappet kvisten fra undersida når man støtte skaftet (som denne kniven antakelig ikke har fått) oppover langs trestammen. Den noe kortere eggen motsatt side (ca. 9 centimeter), på den utstikkende delen av bladet, skråner noe i forhold til den førstnevnte egglinja, men er likevel i hovedsak rettlinjet. Unntaket er et lite hakk i den ytre enden. Denne eggen ble antakelig brukt når kvisten ble skåret med «nedovernappende» rykk. Kniven og skruene den er festet med er stålblanke. Beslaget med skaftfalen er lakkert med signalrød farge. Gjenstanden har ikke noe produsentstremplel. Det finnes limrester etter en merkelapp på falens ytterside, men vi vet ikke hva det kan ha stått på en slik kllpp Da denne gjenstanden var utstilt i skolemuseet på Sønsterud skogskole, var den plassert i gruppe med barkespadene. Kniven kunne naturligvis brukes i slikt arbeid også, men registrator tror at den, som antydet, primært er beregnet på fjerning av småkvist på furutrær skogeieren hadde ambisjoner om å behandle slik at de ble kvalitetsvirke.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eggredskap, antakelig en kniv som skulle monteres på et langt skaft og brukes til å kappe kvistene av ungfuru med sikte på å skape et tre der rotstokken etter avvirkning kunne selges som kvistfri. Slikt tømmer kunne for eksempel brukes i finérproduksjon, og rettvokste, kvistfrie stokker har gjerne ligget høyt i pris. Sett fra sidene har denne gjenstanden L-form. Den er sammensatt av to elementer: Et vinklet blad og en skaftholk. Bladet er lagd av ei drøyt 2 millimeter tjukk stålplate. Det er festet ved hjelp av to skruer i ei slisse i de fremre enden av et fal-beslag, som egentlig består av to formpressete plater. Disse er lagt mot hverandre og punktsveiset, slik at den har fått en gradvis smaknende fal fra den øvre endeflata og cirka 12 centimeter nedover. Øverst i denne falen er det et gjennombrutt hull, antakelig for en skrue eller en spiker, som skulle sikre at kvistekniven satt godt på skaftets endetapp, uansett i hvilken retning man skar kvisten. Den fremre egglina på bladet er drøyt 14,1 centimeter lang, og den er sakseslipt. Denne eggen kappet kvisten fra undersida når man støtte skaftet (som denne kniven antakelig ikke har fått) oppover langs trestammen. Den noe kortere eggen motsatt side (ca. 9 centimeter), på den utstikkende delen av bladet, skråner noe i forhold til den førstnevnte egglinja, men er likevel i hovedsak rettlinjet. Unntaket er et lite hakk i den ytre enden. Denne eggen ble antakelig brukt når kvisten ble skåret med «nedovernappende» rykk. Kniven og skruene den er festet med er stålblanke. Beslaget med skaftfalen er lakkert med signalrød farge. Gjenstanden har ikke noe produsentstremplel. Det finnes limrester etter en merkelapp på falens ytterside, men vi vet ikke hva det kan ha stått på en slik kllpp Da denne gjenstanden var utstilt i skolemuseet på Sønsterud skogskole, var den plassert i gruppe med barkespadene. Kniven kunne naturligvis brukes i slikt arbeid også, men registrator tror at den, som antydet, primært er beregnet på fjerning av småkvist på furutrær skogeieren hadde ambisjoner om å behandle slik at de ble kvalitetsvirke.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eggredskap, antakelig en kniv som skulle monteres på et langt skaft og brukes til å kappe kvistene av ungfuru med sikte på å skape et tre der rotstokken etter avvirkning kunne selges som kvistfri. Slikt tømmer kunne for eksempel brukes i finérproduksjon, og rettvokste, kvistfrie stokker har gjerne ligget høyt i pris. Sett fra sidene har denne gjenstanden L-form. Den er sammensatt av to elementer: Et vinklet blad og en skaftholk. Bladet er lagd av ei drøyt 2 millimeter tjukk stålplate. Det er festet ved hjelp av to skruer i ei slisse i de fremre enden av et fal-beslag, som egentlig består av to formpressete plater. Disse er lagt mot hverandre og punktsveiset, slik at den har fått en gradvis smaknende fal fra den øvre endeflata og cirka 12 centimeter nedover. Øverst i denne falen er det et gjennombrutt hull, antakelig for en skrue eller en spiker, som skulle sikre at kvistekniven satt godt på skaftets endetapp, uansett i hvilken retning man skar kvisten. Den fremre egglina på bladet er drøyt 14,1 centimeter lang, og den er sakseslipt. Denne eggen kappet kvisten fra undersida når man støtte skaftet (som denne kniven antakelig ikke har fått) oppover langs trestammen. Den noe kortere eggen motsatt side (ca. 9 centimeter), på den utstikkende delen av bladet, skråner noe i forhold til den førstnevnte egglinja, men er likevel i hovedsak rettlinjet. Unntaket er et lite hakk i den ytre enden. Denne eggen ble antakelig brukt når kvisten ble skåret med «nedovernappende» rykk. Kniven og skruene den er festet med er stålblanke. Beslaget med skaftfalen er lakkert med signalrød farge. Gjenstanden har ikke noe produsentstremplel. Det finnes limrester etter en merkelapp på falens ytterside, men vi vet ikke hva det kan ha stått på en slik kllpp Da denne gjenstanden var utstilt i skolemuseet på Sønsterud skogskole, var den plassert i gruppe med barkespadene. Kniven kunne naturligvis brukes i slikt arbeid også, men registrator tror at den, som antydet, primært er beregnet på fjerning av småkvist på furutrær skogeieren hadde ambisjoner om å behandle slik at de ble kvalitetsvirke.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eggredskap, antakelig en kniv som skulle monteres på et langt skaft og brukes til å kappe kvistene av ungfuru med sikte på å skape et tre der rotstokken etter avvirkning kunne selges som kvistfri. Slikt tømmer kunne for eksempel brukes i finérproduksjon, og rettvokste, kvistfrie stokker har gjerne ligget høyt i pris. Sett fra sidene har denne gjenstanden L-form. Den er sammensatt av to elementer: Et vinklet blad og en skaftholk. Bladet er lagd av ei drøyt 2 millimeter tjukk stålplate. Det er festet ved hjelp av to skruer i ei slisse i de fremre enden av et fal-beslag, som egentlig består av to formpressete plater. Disse er lagt mot hverandre og punktsveiset, slik at den har fått en gradvis smaknende fal fra den øvre endeflata og cirka 12 centimeter nedover. Øverst i denne falen er det et gjennombrutt hull, antakelig for en skrue eller en spiker, som skulle sikre at kvistekniven satt godt på skaftets endetapp, uansett i hvilken retning man skar kvisten. Den fremre egglina på bladet er drøyt 14,1 centimeter lang, og den er sakseslipt. Denne eggen kappet kvisten fra undersida når man støtte skaftet (som denne kniven antakelig ikke har fått) oppover langs trestammen. Den noe kortere eggen motsatt side (ca. 9 centimeter), på den utstikkende delen av bladet, skråner noe i forhold til den førstnevnte egglinja, men er likevel i hovedsak rettlinjet. Unntaket er et lite hakk i den ytre enden. Denne eggen ble antakelig brukt når kvisten ble skåret med «nedovernappende» rykk. Kniven og skruene den er festet med er stålblanke. Beslaget med skaftfalen er lakkert med signalrød farge. Gjenstanden har ikke noe produsentstremplel. Det finnes limrester etter en merkelapp på falens ytterside, men vi vet ikke hva det kan ha stått på en slik kllpp Da denne gjenstanden var utstilt i skolemuseet på Sønsterud skogskole, var den plassert i gruppe med barkespadene. Kniven kunne naturligvis brukes i slikt arbeid også, men registrator tror at den, som antydet, primært er beregnet på fjerning av småkvist på furutrær skogeieren hadde ambisjoner om å behandle slik at de ble kvalitetsvirke.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Eggredskap, antakelig en kniv som skulle monteres på et langt skaft og brukes til å kappe kvistene av ungfuru med sikte på å skape et tre der rotstokken etter avvirkning kunne selges som kvistfri. Slikt tømmer kunne for eksempel brukes i finérproduksjon, og rettvokste, kvistfrie stokker har gjerne ligget høyt i pris. Sett fra sidene har denne gjenstanden L-form. Den er sammensatt av to elementer: Et vinklet blad og en skaftholk. Bladet er lagd av ei drøyt 2 millimeter tjukk stålplate. Det er festet ved hjelp av to skruer i ei slisse i de fremre enden av et fal-beslag, som egentlig består av to formpressete plater. Disse er lagt mot hverandre og punktsveiset, slik at den har fått en gradvis smaknende fal fra den øvre endeflata og cirka 12 centimeter nedover. Øverst i denne falen er det et gjennombrutt hull, antakelig for en skrue eller en spiker, som skulle sikre at kvistekniven satt godt på skaftets endetapp, uansett i hvilken retning man skar kvisten. Den fremre egglina på bladet er drøyt 14,1 centimeter lang, og den er sakseslipt. Denne eggen kappet kvisten fra undersida når man støtte skaftet (som denne kniven antakelig ikke har fått) oppover langs trestammen. Den noe kortere eggen motsatt side (ca. 9 centimeter), på den utstikkende delen av bladet, skråner noe i forhold til den førstnevnte egglinja, men er likevel i hovedsak rettlinjet. Unntaket er et lite hakk i den ytre enden. Denne eggen ble antakelig brukt når kvisten ble skåret med «nedovernappende» rykk. Kniven og skruene den er festet med er stålblanke. Beslaget med skaftfalen er lakkert med signalrød farge. Gjenstanden har ikke noe produsentstremplel. Det finnes limrester etter en merkelapp på falens ytterside, men vi vet ikke hva det kan ha stått på en slik kllpp Da denne gjenstanden var utstilt i skolemuseet på Sønsterud skogskole, var den plassert i gruppe med barkespadene. Kniven kunne naturligvis brukes i slikt arbeid også, men registrator tror at den, som antydet, primært er beregnet på fjerning av småkvist på furutrær skogeieren hadde ambisjoner om å behandle slik at de ble kvalitetsvirke.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo