1
6
100
Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet er sammenskrudd av flere komponenter. Fremst finner vi et trapesformet blad, lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Egglinja er 12 centimeter bred. Her er det en ubetydelig konvekst buet egg, som er sakseslipt. I den øvre enden er bladstålet 8,0 centimeter bredt. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 10,1 centimeter. Like oppunder bladryggen er det to gjennombrutte hull i bladet. Dette var festepunkter da bladet ble skrudd fast til ei rektangulær stålplate (6,8 X 3,2 centimeter), som er sveiset fast til fronten på ei U-formet stålbøyle, som i sin tur er skrudd fast til den kvadratiske endetappen på den koniske falen som den fremre enden av barkespadeskaftet skulle festes i. Den U-formete bøyla er festet ved hjelp av to maskinskruer. På ei av de «ledige» sidene av den nevnte endetappen sitter det ei lita, noenlunde halvsirkelformet jernplate, som også er festet ved hjelp av to skruer. Dette kan være et fragment av en komponent som opprinnelig har vært større. Ytterst på skaftfalen er det et gjennombrutt hull, sannsynligvis for en spiker eller skrue som skulle forebygge at barkespaden løsnet fra endetappen på skaftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet er sammenskrudd av flere komponenter. Fremst finner vi et trapesformet blad, lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Egglinja er 12 centimeter bred. Her er det en ubetydelig konvekst buet egg, som er sakseslipt. I den øvre enden er bladstålet 8,0 centimeter bredt. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 10,1 centimeter. Like oppunder bladryggen er det to gjennombrutte hull i bladet. Dette var festepunkter da bladet ble skrudd fast til ei rektangulær stålplate (6,8 X 3,2 centimeter), som er sveiset fast til fronten på ei U-formet stålbøyle, som i sin tur er skrudd fast til den kvadratiske endetappen på den koniske falen som den fremre enden av barkespadeskaftet skulle festes i. Den U-formete bøyla er festet ved hjelp av to maskinskruer. På ei av de «ledige» sidene av den nevnte endetappen sitter det ei lita, noenlunde halvsirkelformet jernplate, som også er festet ved hjelp av to skruer. Dette kan være et fragment av en komponent som opprinnelig har vært større. Ytterst på skaftfalen er det et gjennombrutt hull, sannsynligvis for en spiker eller skrue som skulle forebygge at barkespaden løsnet fra endetappen på skaftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet er sammenskrudd av flere komponenter. Fremst finner vi et trapesformet blad, lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Egglinja er 12 centimeter bred. Her er det en ubetydelig konvekst buet egg, som er sakseslipt. I den øvre enden er bladstålet 8,0 centimeter bredt. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 10,1 centimeter. Like oppunder bladryggen er det to gjennombrutte hull i bladet. Dette var festepunkter da bladet ble skrudd fast til ei rektangulær stålplate (6,8 X 3,2 centimeter), som er sveiset fast til fronten på ei U-formet stålbøyle, som i sin tur er skrudd fast til den kvadratiske endetappen på den koniske falen som den fremre enden av barkespadeskaftet skulle festes i. Den U-formete bøyla er festet ved hjelp av to maskinskruer. På ei av de «ledige» sidene av den nevnte endetappen sitter det ei lita, noenlunde halvsirkelformet jernplate, som også er festet ved hjelp av to skruer. Dette kan være et fragment av en komponent som opprinnelig har vært større. Ytterst på skaftfalen er det et gjennombrutt hull, sannsynligvis for en spiker eller skrue som skulle forebygge at barkespaden løsnet fra endetappen på skaftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet er sammenskrudd av flere komponenter. Fremst finner vi et trapesformet blad, lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Egglinja er 12 centimeter bred. Her er det en ubetydelig konvekst buet egg, som er sakseslipt. I den øvre enden er bladstålet 8,0 centimeter bredt. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 10,1 centimeter. Like oppunder bladryggen er det to gjennombrutte hull i bladet. Dette var festepunkter da bladet ble skrudd fast til ei rektangulær stålplate (6,8 X 3,2 centimeter), som er sveiset fast til fronten på ei U-formet stålbøyle, som i sin tur er skrudd fast til den kvadratiske endetappen på den koniske falen som den fremre enden av barkespadeskaftet skulle festes i. Den U-formete bøyla er festet ved hjelp av to maskinskruer. På ei av de «ledige» sidene av den nevnte endetappen sitter det ei lita, noenlunde halvsirkelformet jernplate, som også er festet ved hjelp av to skruer. Dette kan være et fragment av en komponent som opprinnelig har vært større. Ytterst på skaftfalen er det et gjennombrutt hull, sannsynligvis for en spiker eller skrue som skulle forebygge at barkespaden løsnet fra endetappen på skaftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet er sammenskrudd av flere komponenter. Fremst finner vi et trapesformet blad, lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Egglinja er 12 centimeter bred. Her er det en ubetydelig konvekst buet egg, som er sakseslipt. I den øvre enden er bladstålet 8,0 centimeter bredt. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 10,1 centimeter. Like oppunder bladryggen er det to gjennombrutte hull i bladet. Dette var festepunkter da bladet ble skrudd fast til ei rektangulær stålplate (6,8 X 3,2 centimeter), som er sveiset fast til fronten på ei U-formet stålbøyle, som i sin tur er skrudd fast til den kvadratiske endetappen på den koniske falen som den fremre enden av barkespadeskaftet skulle festes i. Den U-formete bøyla er festet ved hjelp av to maskinskruer. På ei av de «ledige» sidene av den nevnte endetappen sitter det ei lita, noenlunde halvsirkelformet jernplate, som også er festet ved hjelp av to skruer. Dette kan være et fragment av en komponent som opprinnelig har vært større. Ytterst på skaftfalen er det et gjennombrutt hull, sannsynligvis for en spiker eller skrue som skulle forebygge at barkespaden løsnet fra endetappen på skaftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade fra hittil ulkjent produsent. Redskapet er sammenskrudd av flere komponenter. Fremst finner vi et trapesformet blad, lagd av ei snaut 3 millimeter tjukk stålplate. Egglinja er 12 centimeter bred. Her er det en ubetydelig konvekst buet egg, som er sakseslipt. I den øvre enden er bladstålet 8,0 centimeter bredt. Høyden fra eggen til bladryggen er om lag 10,1 centimeter. Like oppunder bladryggen er det to gjennombrutte hull i bladet. Dette var festepunkter da bladet ble skrudd fast til ei rektangulær stålplate (6,8 X 3,2 centimeter), som er sveiset fast til fronten på ei U-formet stålbøyle, som i sin tur er skrudd fast til den kvadratiske endetappen på den koniske falen som den fremre enden av barkespadeskaftet skulle festes i. Den U-formete bøyla er festet ved hjelp av to maskinskruer. På ei av de «ledige» sidene av den nevnte endetappen sitter det ei lita, noenlunde halvsirkelformet jernplate, som også er festet ved hjelp av to skruer. Dette kan være et fragment av en komponent som opprinnelig har vært større. Ytterst på skaftfalen er det et gjennombrutt hull, sannsynligvis for en spiker eller skrue som skulle forebygge at barkespaden løsnet fra endetappen på skaftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo