1
12
100
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Uskjeftet øks, produsert av den svenske produsenten Hults Bruk i Östergötland. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt. Den nederste delen av øksebladet er 8,0 centimeter bred, målt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterender. Bladet er grovest langs midtaksen, bare den nederste delen mot eggen er planslipt. Den fremre tverrenden er en aning konkav, men nesten rett. Den bakre tverrenden skrår innover mot buksida av «øyet» (skafthullet). Kjakene er forlenget med slakt buete fliker på denne sida. Slagflata på nakkesida er 7,3 centimeter lang og 3,9 centimeter bred. De siste par millimeteren av dette breddemålet må nok tilskrives deformasjoner som er oppstått fordi øksenakken har vært hyppig brukt som slagredskapet. Godset i denne delen (mellom den øvre delen av «øyet» og den nevnte slagflata) er cirka 2,5 centimeter tjukt. Øksehodet kan sde ut til å ha vært innsatt med en mørk lakk, men mesteparten av lakken er vekkslitt. Den nederste delen av bladet har antakelig alltid vært stålblank. Øverst på høyre side av øksenakken finner vi produsentens runde stempel med forbokstaven «H».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo