1
8
100
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo