1
5
100
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 55 centimeter lang bendestang, lagd av cirka 1,1 centimeter tjukt stål. Bredden tiltar fra den øvre enden mot et punkt cirka 43 centimeter lengre nede, der bendestanga ender i ei smalnende bue med spiss yttrerende. Nederst på den brede delen av bendestanga, like ovenfor startpunktet for den nevnte bua, er det et gjennombrutt hull hvor det er innsmidd en 3-lekket, 25,5 centimeter lang kjettingstump. I ytterenden av denne kjettingen er det en krok, utført i 1,0 centimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en 36 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 55 centimeter lang bendestang, lagd av cirka 1,1 centimeter tjukt stål. Bredden tiltar fra den øvre enden mot et punkt cirka 43 centimeter lengre nede, der bendestanga ender i ei smalnende bue med spiss yttrerende. Nederst på den brede delen av bendestanga, like ovenfor startpunktet for den nevnte bua, er det et gjennombrutt hull hvor det er innsmidd en 3-lekket, 25,5 centimeter lang kjettingstump. I ytterenden av denne kjettingen er det en krok, utført i 1,0 centimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en 36 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 55 centimeter lang bendestang, lagd av cirka 1,1 centimeter tjukt stål. Bredden tiltar fra den øvre enden mot et punkt cirka 43 centimeter lengre nede, der bendestanga ender i ei smalnende bue med spiss yttrerende. Nederst på den brede delen av bendestanga, like ovenfor startpunktet for den nevnte bua, er det et gjennombrutt hull hvor det er innsmidd en 3-lekket, 25,5 centimeter lang kjettingstump. I ytterenden av denne kjettingen er det en krok, utført i 1,0 centimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en 36 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 55 centimeter lang bendestang, lagd av cirka 1,1 centimeter tjukt stål. Bredden tiltar fra den øvre enden mot et punkt cirka 43 centimeter lengre nede, der bendestanga ender i ei smalnende bue med spiss yttrerende. Nederst på den brede delen av bendestanga, like ovenfor startpunktet for den nevnte bua, er det et gjennombrutt hull hvor det er innsmidd en 3-lekket, 25,5 centimeter lang kjettingstump. I ytterenden av denne kjettingen er det en krok, utført i 1,0 centimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en 36 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Det sentrale elementet i denne bjønnen er ei 55 centimeter lang bendestang, lagd av cirka 1,1 centimeter tjukt stål. Bredden tiltar fra den øvre enden mot et punkt cirka 43 centimeter lengre nede, der bendestanga ender i ei smalnende bue med spiss yttrerende. Nederst på den brede delen av bendestanga, like ovenfor startpunktet for den nevnte bua, er det et gjennombrutt hull hvor det er innsmidd en 3-lekket, 25,5 centimeter lang kjettingstump. I ytterenden av denne kjettingen er det en krok, utført i 1,0 centimeter tjukt stål. Tømmerkjørerne som brukte slike bjønner som bindsel la kjettingene som skulle omslutte tømmeret slik at endene møttes oppå lasset. Deretter stakk de den spisse endebuen på bendestanga inn i en av lekkene på kjettingen som kom fra den ene sida og plasserte kroken som var forankret i overkant av bua i en lekk i kjettingen som kom fra den andre sida. Deretter dro de i bendestanga, slik at kjettingene ble strammet, noe som også innebar at lasset ble noe komprimert. Når det var stramt nok, festet de en krok som satt i ytterenden av en 36 centimeter lang, mer «smålekket» kjetting med forankring i et øye i de øvre enden av bjønnen i den på dette tidspunktet stramme kjettingen som omsluttet lasset. På denne måten låste de sledekjettingene i en stram posisjon, og kjøringa kunne starte.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo