History
-
Skiltet ble gitt av Inger Gausdal, datter av Erling Gausdal som var en av to førere på Peter-fresere i Geiranger. Hun fant skiltet etter å ha fjernet veden i vedskålen der Erling hadde bodd. Som brøytekartet viser (se referanser til filer) var det to like fresere i Geiranger. Dette skiltet har sittet på maskinen med serienummer 154, den ble sikkert hogd og brukt som delemaskin til freseren som senere havnet på museum med museumsnummer NVM 2446.
Trolig tok Erling Gausdal med seg skiltet hjem som et minne. Freseren var ifølge et snøfreser-kart fra 1949-50 plassert ved Geiranger. Freserførere i bruksperioden hos vegvesenet var Knut Homlong og Erling Gausdal, begge fra Geiranger.
Generelt om Peterfresere: Konstruktør av fresertypen var firmaet Konrad Peter AG fra Sveits, (derav navnet "Peterfres"). Det ble lagd 4 hovedtyper:
BER- beltegående med 2 stk. bensinmotorer,
DER- beltegående med 1 stk. dieselmotor,
BEP- hjulgående med 2 stk. bensinmotorer,
DEP- hjulgående med 1 stk. dieselmotor.
Alle typer har trinnløs elektrisk fremdrift.
Den tyske okkupasjonsmakt bygde også slike fresere i Frankrike hos bilfabrikken Laffly. De Laffly produserte har kraftigere belteunderstell "stridsvognunderstell". Man antar at det ble sendt ca. 70 stk. fresere av typen Peter/Laffly til Norge, noen kom trolig ikke fram pga. krigsforholdene.
Maskinene egnet seg svært godt for brøyting av våre vinterveger. På en time kunne en maskin brøyte 300 meter veg med 1 meter snødybde. Man antar at ca. 30 maskiner ble overtatt av vegvesenet etter krigen.
Denne maskinparken fylte vegvesenets behov for spesialfresere i en rekke år framover. Med tiden ble flere maskiner bygget om, blant annet med ny dieseselmotor og hydrostatisk framdrift. Dette arbeidet ble utført av blant annet firmaet Øveraasen, og i vegvesenets egne verksteder. Enkelte eksemplarer var i bruk til ca. 1985. I dag kjenner vi til i alt 11 eksemplarer i varierende tilstand. 8 av disse er hos NVM på Hunderfossen.
Fra Torbjørn Arntsen hos Geiranger Turbuss AS fikk vi følgende opplysninger høsten 2019:
Jeg husker maskinfører Erling Gausdal fortalte meg at dei kunne bruke så mye som 400 liter bensin på et dagsarbeid.
Han fortalte også at dei var 3 mann for å kjøre fresen,
1 mann på belta
1 mann på fresen og
1 mann til å styre utkasterne
Han fortalte også at en gang dei var på veg å freste fra Korsmyra mot oppskrea (Indreeidsdalen) så fikk dei problemer med fresen like før dei kom til Oppskrea. Mens dei holdt på å jobbe med å få fresen til igjen så blei det plutselig så mye snø i lufta. Dei forundret seg over det, for det var ikke ei sky på himmelen. Da var det Oppskredfønna som hadde gått. Hadde ikke dei fått problemer med fresen da så hadde dei vøre mitt i fønna
Erling Gausdal var med å åpne vegen over til Langevatn (Grotli) i 50 år. Han fikk Peterfresen i 1950. Da kom fresen fra Saltfjellet hvor den hadde vært brukt under krigen. Det var første fresen dei hadde i Geiranger. Så fra 1890 til 1950 spadde dei vegen åpen over fjellet om våren. (Dette omhandler fresen med museumsnummer NVM 00-G-02446.
Produksjon: 1943 (Merking.)
Produksjon i følge merking.- ProdusentSchmidt, (Ing. Alfred Schmidt Schneeräumgeräte Mashinenbau)
- Production placeTyskland St. Blasien Schwarzwaldsikker
Downloads
- File attachmentsBrøytekart 101083
Classification
-
- Klima (Outline)OU 132
- Maskinindustri (Outline)OU 392
- Veier og broer (Outline)OU 491
References
-
- LitteraturreferanseNorsk vegmuseums årbok for 1997, omhandler Peterfresere på side 15-25.
- LitteraturreferanseHåndbøker med tekniske beskrivelser angående Peterfresere er lagret i biblioteket på BI: 1B-3.
- LitteraturreferanseMeddelelser fra Vegdirektøren side 168, 1936 og side 17, 1939, omhandler Peterfresere.
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNVM 00-G-09656
- Part of collectionNorsk Vegmuseum
- Owner of collectionNorsk Vegmuseum
- InstitutionNorsk vegmuseum
- Date publishedJune 3, 2020
- Date updatedApril 15, 2021
- DIMU-CODE021028613496
- UUID7a6d3165-2abd-45b6-92d1-abe59d4d3abc
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».