1
11
100
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo