1
6
100
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av drøyt 6 millimeter tjukt stål. Det er 26,7 centimeter langt og 4,3 centimeter bredt på midten. Det har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset cirka 9,5 centimeter lange vinkeljern med cirka 2,6 centimeters mellomrom. Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Boltene er sannsynligvis sekundære. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, muligens bjørk. Det er 62,5 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Det er sprekkskadd. På skaftets høyre side har noen skrevet «MORK» med grov tusj. Dette refererer til at denne hakkemodellen ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av drøyt 6 millimeter tjukt stål. Det er 26,7 centimeter langt og 4,3 centimeter bredt på midten. Det har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset cirka 9,5 centimeter lange vinkeljern med cirka 2,6 centimeters mellomrom. Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Boltene er sannsynligvis sekundære. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, muligens bjørk. Det er 62,5 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Det er sprekkskadd. På skaftets høyre side har noen skrevet «MORK» med grov tusj. Dette refererer til at denne hakkemodellen ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av drøyt 6 millimeter tjukt stål. Det er 26,7 centimeter langt og 4,3 centimeter bredt på midten. Det har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset cirka 9,5 centimeter lange vinkeljern med cirka 2,6 centimeters mellomrom. Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Boltene er sannsynligvis sekundære. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, muligens bjørk. Det er 62,5 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Det er sprekkskadd. På skaftets høyre side har noen skrevet «MORK» med grov tusj. Dette refererer til at denne hakkemodellen ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av drøyt 6 millimeter tjukt stål. Det er 26,7 centimeter langt og 4,3 centimeter bredt på midten. Det har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset cirka 9,5 centimeter lange vinkeljern med cirka 2,6 centimeters mellomrom. Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Boltene er sannsynligvis sekundære. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, muligens bjørk. Det er 62,5 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Det er sprekkskadd. På skaftets høyre side har noen skrevet «MORK» med grov tusj. Dette refererer til at denne hakkemodellen ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av drøyt 6 millimeter tjukt stål. Det er 26,7 centimeter langt og 4,3 centimeter bredt på midten. Det har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset cirka 9,5 centimeter lange vinkeljern med cirka 2,6 centimeters mellomrom. Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Boltene er sannsynligvis sekundære. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, muligens bjørk. Det er 62,5 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Det er sprekkskadd. På skaftets høyre side har noen skrevet «MORK» med grov tusj. Dette refererer til at denne hakkemodellen ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka er lett og beregnet for bruk med en hånd. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av drøyt 6 millimeter tjukt stål. Det er 26,7 centimeter langt og 4,3 centimeter bredt på midten. Det har en avrundet, butt avslutning i den ene enden, og en togreinet, V-formet avslutning i den andre. På begge sider av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset cirka 9,5 centimeter lange vinkeljern med cirka 2,6 centimeters mellomrom. Mellom disse er den ene skaftenden festet ved hjelp av to gjennomgående gjengete bolter. Boltene er sannsynligvis sekundære. Skaftet er lagd av hardt lauvtrevirke, muligens bjørk. Det er 62,5 centimeter langt. Den fremre delen er noe kon og har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Bakenfor skjeftestedet har skaftet et ovalt tverrsnitt. Det er sprekkskadd. På skaftets høyre side har noen skrevet «MORK» med grov tusj. Dette refererer til at denne hakkemodellen ble utviklet av Elias Mork (1897-1974), som var skogforsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. I begge disse stillingene arbeidet Mork primært med skogkulturproblematikk.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo