1
6
100
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av cirka 5 millimeter tjukt stål. Det er 29,7 centimeter langt og 7,5 centimeter bredt. Begge bladets endeflater er forholdsvis butte, men har en ørliten konveks bueform. På den ene sida av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset et 10 centimeter langt jernrør som skulle tjene som skaftholk. Røret har drøyt 6 centimeter lange spalter på begge «bredsider», antakelig for å tilpasse skafholken til skaft med kont endestykke. I dette tilfellet spriker spaltene vel mye, slik at forbindelsen mellom de to redskapselene er blitt litt «lealaus». Hakkebladet sitter likevel fast, i og med at den ytre delen av skaftholken har gjennombrutte hull, hvor det er slått spikere inn i skaftveden. Skaftet er cirka 64 centimeter langt («cirka» fordi den aller fremste skaftenden er skjult i skaftholken) og rett, med et ovalt tverrsnitt. På den høyre sida av skaftet har noen skrevet «BRANDTZEG» med grov tusj. Dette navnet refererer til forstmannen Alf Brantseg (1910-1983) som var forsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Norges landbrukshøgskole. Brantsegs plantehakke skilte seg fra den kollegaen Elias Mork (1897-1974) uviklet ved at Brantsegs hakke var butt i begge ender, mens Morks modell hadde en butt ende og en som var kløftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av cirka 5 millimeter tjukt stål. Det er 29,7 centimeter langt og 7,5 centimeter bredt. Begge bladets endeflater er forholdsvis butte, men har en ørliten konveks bueform. På den ene sida av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset et 10 centimeter langt jernrør som skulle tjene som skaftholk. Røret har drøyt 6 centimeter lange spalter på begge «bredsider», antakelig for å tilpasse skafholken til skaft med kont endestykke. I dette tilfellet spriker spaltene vel mye, slik at forbindelsen mellom de to redskapselene er blitt litt «lealaus». Hakkebladet sitter likevel fast, i og med at den ytre delen av skaftholken har gjennombrutte hull, hvor det er slått spikere inn i skaftveden. Skaftet er cirka 64 centimeter langt («cirka» fordi den aller fremste skaftenden er skjult i skaftholken) og rett, med et ovalt tverrsnitt. På den høyre sida av skaftet har noen skrevet «BRANDTZEG» med grov tusj. Dette navnet refererer til forstmannen Alf Brantseg (1910-1983) som var forsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Norges landbrukshøgskole. Brantsegs plantehakke skilte seg fra den kollegaen Elias Mork (1897-1974) uviklet ved at Brantsegs hakke var butt i begge ender, mens Morks modell hadde en butt ende og en som var kløftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av cirka 5 millimeter tjukt stål. Det er 29,7 centimeter langt og 7,5 centimeter bredt. Begge bladets endeflater er forholdsvis butte, men har en ørliten konveks bueform. På den ene sida av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset et 10 centimeter langt jernrør som skulle tjene som skaftholk. Røret har drøyt 6 centimeter lange spalter på begge «bredsider», antakelig for å tilpasse skafholken til skaft med kont endestykke. I dette tilfellet spriker spaltene vel mye, slik at forbindelsen mellom de to redskapselene er blitt litt «lealaus». Hakkebladet sitter likevel fast, i og med at den ytre delen av skaftholken har gjennombrutte hull, hvor det er slått spikere inn i skaftveden. Skaftet er cirka 64 centimeter langt («cirka» fordi den aller fremste skaftenden er skjult i skaftholken) og rett, med et ovalt tverrsnitt. På den høyre sida av skaftet har noen skrevet «BRANDTZEG» med grov tusj. Dette navnet refererer til forstmannen Alf Brantseg (1910-1983) som var forsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Norges landbrukshøgskole. Brantsegs plantehakke skilte seg fra den kollegaen Elias Mork (1897-1974) uviklet ved at Brantsegs hakke var butt i begge ender, mens Morks modell hadde en butt ende og en som var kløftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av cirka 5 millimeter tjukt stål. Det er 29,7 centimeter langt og 7,5 centimeter bredt. Begge bladets endeflater er forholdsvis butte, men har en ørliten konveks bueform. På den ene sida av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset et 10 centimeter langt jernrør som skulle tjene som skaftholk. Røret har drøyt 6 centimeter lange spalter på begge «bredsider», antakelig for å tilpasse skafholken til skaft med kont endestykke. I dette tilfellet spriker spaltene vel mye, slik at forbindelsen mellom de to redskapselene er blitt litt «lealaus». Hakkebladet sitter likevel fast, i og med at den ytre delen av skaftholken har gjennombrutte hull, hvor det er slått spikere inn i skaftveden. Skaftet er cirka 64 centimeter langt («cirka» fordi den aller fremste skaftenden er skjult i skaftholken) og rett, med et ovalt tverrsnitt. På den høyre sida av skaftet har noen skrevet «BRANDTZEG» med grov tusj. Dette navnet refererer til forstmannen Alf Brantseg (1910-1983) som var forsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Norges landbrukshøgskole. Brantsegs plantehakke skilte seg fra den kollegaen Elias Mork (1897-1974) uviklet ved at Brantsegs hakke var butt i begge ender, mens Morks modell hadde en butt ende og en som var kløftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av cirka 5 millimeter tjukt stål. Det er 29,7 centimeter langt og 7,5 centimeter bredt. Begge bladets endeflater er forholdsvis butte, men har en ørliten konveks bueform. På den ene sida av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset et 10 centimeter langt jernrør som skulle tjene som skaftholk. Røret har drøyt 6 centimeter lange spalter på begge «bredsider», antakelig for å tilpasse skafholken til skaft med kont endestykke. I dette tilfellet spriker spaltene vel mye, slik at forbindelsen mellom de to redskapselene er blitt litt «lealaus». Hakkebladet sitter likevel fast, i og med at den ytre delen av skaftholken har gjennombrutte hull, hvor det er slått spikere inn i skaftveden. Skaftet er cirka 64 centimeter langt («cirka» fordi den aller fremste skaftenden er skjult i skaftholken) og rett, med et ovalt tverrsnitt. På den høyre sida av skaftet har noen skrevet «BRANDTZEG» med grov tusj. Dette navnet refererer til forstmannen Alf Brantseg (1910-1983) som var forsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Norges landbrukshøgskole. Brantsegs plantehakke skilte seg fra den kollegaen Elias Mork (1897-1974) uviklet ved at Brantsegs hakke var butt i begge ender, mens Morks modell hadde en butt ende og en som var kløftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet består av et stålblad og et treskaft. Bladet er lagd av cirka 5 millimeter tjukt stål. Det er 29,7 centimeter langt og 7,5 centimeter bredt. Begge bladets endeflater er forholdsvis butte, men har en ørliten konveks bueform. På den ene sida av hakkebladets midtpunkt er det påsveiset et 10 centimeter langt jernrør som skulle tjene som skaftholk. Røret har drøyt 6 centimeter lange spalter på begge «bredsider», antakelig for å tilpasse skafholken til skaft med kont endestykke. I dette tilfellet spriker spaltene vel mye, slik at forbindelsen mellom de to redskapselene er blitt litt «lealaus». Hakkebladet sitter likevel fast, i og med at den ytre delen av skaftholken har gjennombrutte hull, hvor det er slått spikere inn i skaftveden. Skaftet er cirka 64 centimeter langt («cirka» fordi den aller fremste skaftenden er skjult i skaftholken) og rett, med et ovalt tverrsnitt. På den høyre sida av skaftet har noen skrevet «BRANDTZEG» med grov tusj. Dette navnet refererer til forstmannen Alf Brantseg (1910-1983) som var forsøksleder i Det norske skogforsøksvesen, seinere professor ved Norges landbrukshøgskole. Brantsegs plantehakke skilte seg fra den kollegaen Elias Mork (1897-1974) uviklet ved at Brantsegs hakke var butt i begge ender, mens Morks modell hadde en butt ende og en som var kløftet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo