aboutDåpsveip av beige og hvit damask, dekorert med svarte frynsebånd langs kantene og med røde silkeblomster. Frynser i flere brunfarger nederst langs kanten.
På 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet var dåpsklærne preget av fargerike stoffer, som moteklær ellers. Den religiøst foreskrevne hvitfargen var brukt i de indre klesplagg, mens dåpsveip av fargerik silke var det som var best synlig. Til langt ut på 1800-tallet synes det å ha vært vanlig at småbarn utenpå skjorte og kluter hadde reiv, et klede som var festet med et langt bånd. Skikken er kjent over hele landet. Lokal variasjon finnes i ytterplagget. I Gudbrandsdalen var klesdrakten sterkt påvirket av byenes draktskikk, og dåpsveip synes å ha blitt vanlig rundt midten av 1700-tallet, i alle fall på større garder der økonomien tillot det. De seneste dåpsveipene er laget omkring 1820-40. Skikken med å bruke dem fortsatte nok for de familiene som hadde eget dåpsveip. Dåpsveipene kunne være lukkede hetteposer, eller de kunne være åpne kåper.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».