Sykkel

Master damesykkel produsert av P.T. Helleberg på Lillehammer, antatt i 1939. Jan Petter Brennsund informerte i mai 2020 om at ramma ble lagd i 1939 hos Jonas Øglænd i Sandnes.

NKM fikk sykkelen i gave av Arild Lie Kristiansen, Lillehammer, i 1993.

Jan-Erik Holmen (tidligere ansatt hos Øglænd i Sandnes) har via familien Øglænd fått vite at Hellerberg sluttet å produsere egne sykler rundt 1966, fra da av ble syklene kjøpt ferdig fra Øglænd, fortsatt med "Trygg" og "Helleberg" merking på syklene. Vi vet ikke sikkert om nedleggelsen skjedde gradvis eller ble avsluttet på en bestemt dato.

Wikipedia:

P.T. Helleberg, Lillehammer, ble grunnlagt i 1897 av Peter Torgersen Helleberg fra Vestre Gausdal. Firmaet produserte fra starten sykler og sykkeldeler.

P.T Hellebergs sportsforretning var i første etasje av Ormsrud Hotell i Storgaten 75. Her arbeidet blant annet skiløperen Lars Høgvold. I skistativene sto utstilt hel-ved hickory ski fra Hellebergs skifabrikk på Vingnes. Den ble ledet i den siste perioden av Arnold Solberg. Lønn for strevet fikk Helleberg under OL i 1932, da Arne Rustadstuen fikk OL bronsemedalje i 50 km langrenn på HELLEBERG-SKI.

I bakgården i Storgata 75 var sykkelfabrikken, en toetasjes mursteinsbygning i hvit mørtel. Her var en sentral elektromotor i 2. etasje, som drev alle maskiner i første og annen etasje via remdrift. I annen etasje var de store forniklingsbadene som ga finish til de blanke delene på sykkelen. De ble polert opp i sliperiet i første etasje under forniklingen. Her var bl. annet russeren Timofei Gunko i arbeide i en årrekke. Sykkelen het TRYGG og på rammen stod varemerket: "Merket for kvalitet" DOVREGUBBEN på sykkel i smilende positur. Bygging av sykkelhjul foregikk sør i 1. etasje med Kristian Hoelshagen ved hjulretteren. Verksmesteren var den kjente bøssemaker mm. Thorleif Simensen Bue. Han med flere var mekanikere av ypperste klasse.

Fra 1914 drev Helleberg sammen med Einar Haugen, og ved Hellebergs død i 1936 ble O.R. sakfører Arne Øglænd tatt opp som kompanjong. Da Ford T kom, ble Helleberg forhandler. Bilene kom "knocked down" dvs. demontert men i store komponenter i store kasser, som ble montert på Hellebergs Bilverksted vis-à-vis sykkelfabrikken. Her var den kjente mekaniker og tusen-kunstner Knut Brenningen verksmester. Kundene fikk klar beskjed, hvis de ikke hadde behandlet bilen på riktig vis. Bensin stasjonen lå nord for sykkelfabrikken og bestod av en håndpumpe og to fylleglass hver på 10 liter. Over stasjonen var et fint tak av mur. Da finanskrisen i 20 årene nærmet seg, gikk det dårlig for Ford og Helleberg fikk isteden forhandlingen for Chevrolet som ble det store hit fra slutten av 20 årene, 30 årene og 40 årene.

Pr 1943 produserte bedriften 5000 sykler årlig, og hadde 80 ansatte. Da var allerede verkstedet flyttet i nye lokaler i Nor og Vacuum i Kirkegata 54, populært ble den kalt NOR for ettertiden og heter det den dag i dag. Bensinstasjonen tilhørte også Helleberg og spilte en viktig rolle under krigen, da bilene med generatordrift hadde godt av og stå innendørs for lettere start om morgenen. Der var tysk verksmester under hele krigen. Flere skjulte sabotasje handlinger ble foretatt på reparasjoner for tyskerne. Deler var vanskelig å få tak i og sveising ble fortatt og utført "litt svakt" så det ikke syntes, med den følge at delen brøt sammen. Så var det på`n igjen!

Etter krigen var det stor aktivitet i det store bilverkstedet i Kirkegata 54 som ligger nærmest jernbaneparken. Ny Kranbil ble det i 1947. En 2.5 tonns Chevrolet med stor kapasitet. Mekanikere var Kåre Riis, Osvald Holten, Erling Haugen, Knut Imerslund, Vidar Worum, Jobbfordeler var Magne Forsethlien. Verksmester ble Herr Kristiansen. Senere avløst av Kristian Rønning. Firma Helleberg ble aksjeselskap i 1967 og het da Helleberg A/S og eksisterer fortsatt i dag. Ved en "spin off" ble deler av firmaet videreført som Helleberg Bil as, som forhandlet Opel.

Produksjon: 1939 (Ifølge Jan Petter Brennsund.)