Bil

Dette er en av 13 produserte prototyper av Pivco City Bee/PIV 2, som forløper til den norske elbilen som skulle selges fra 1997. Den ble videreutviklet til modellen PIV3, som ble produsert i 120 eksemplarer før fabrikken utviklet og satte i produksjon elbilen Think i 1999.

Hoveddesignet av PIV2 var mye basert på linjene fra PIV1, og de første skissene ble tegnet av Espen Thorup med assistanse fra både Stig Olav Skeie og Bård Eker. Viktige endringer var at takhøyden i bagasjerommet måtte tilpasses Postens brevkasser og et konsept mer tilrettelagt for masseproduksjon.

Bilen ble utviklet av Pivco AS på Kaldbakken i Oslo, men satt sammen i Bakelittfabrikken i Aurskog fra høsten 1993. Til sammen 13 biler ble produsert. Den første var egentlig en ikke-kjørbar prototyp som senere ble oppgradert til en kjørbar bil for å være back-up for de tolv som skulle brukes under OL på Lillehammer. Der skulle det være en liten flåte med biler som delvis fungerte som intern transport for Posten, Statoil og Televerket, samtidig som de demonstrerte bilene i bruk under ganske ekstreme forhold. Noen Volvo-busser, noen få VIP-biler og tolv PIV-biler var de eneste tillatte motorkjøretøy i Lillehammer sentrum under OL. Postens biler var røde, Statoils blå og Televerkets grønne. Demonstrasjonen var vellykket, og bilene fungerte overraskende bra tatt i betraktning de kalde forholdene under disse februardagene.

Merkenavnet CityBee ble lansert under OL, og en gul og svart bie ble brukt som symbol på brosjyrer, plakater og på ratt og front av PIV2-bilene som kjennetegnes av sine doble lykter og høye tak.

Bilen gjorde 0-50 km/t på 7 sekunder og hadde en toppfart på 90 km/t. Kjørte ca 65 km vinterstid, 85-90 km sommertid på et fulladet nikkel cadmiumbatteri inneholdende 9,8 kWh.

Denne bilen ble sammen med flere tatt vare på av entusiaster etter at selskapet gikk konkurs i 2011, og ble lagret ved Bjørkelangen inntil Norsk vegmuseum overtok samlingen i 2018.

Produksjon: 1993 - 1994 (Ifølge Think-historien i NVM årbok for 2019)