History
-
-
Drapsklubba til Syftestadmordaren i Nissedal.
-Et brutalt leiemord i Nissedal i august 1803
By Johannessens småhistorier :
19. august 1803 ble det begått et brutalt drap i nærheten av gården Syftestad i Nissedal. Den gravide seksbarnsmora Kari Torjusdotter på Syftestad ble da tatt av dage mens hun var på vei til seters på hesteryggen. I buskene langs rideveien lå Gjermund Kjetilson Tingstå på lur med ei svær klubbe i hendene – en såkalt ”knibbel”. Han styrtet fram og slo Kari i bakhodet med klubba, og skadene var så omfattende at hun døde på stedet. Deretter dro Gjermund liket bort til en stor flat stein, slik at det skulle se ut som om Kari hadde falt av hesten og slått bakhodet mot steinen.
Hva var motivet? Jo, det var penger. Gjermund var betalt leiemorder for Karis ektemann, Talleiv Olavson Syftestad. ”Honoraret” var 40 riksdaler og ei tønne med korn. Og hva var så ektemannens motiv? Han var enkelt og greit lei av kona – og hadde i lang tid hatt en elskerinne, som også var med på komplottet – Tarjer Aslaksdotter Strond. Forholdet mellom Talleiv og Tarjer hadde faktisk vart siden før Talleiv giftet seg med Kari. Ikke nok med det. Kari hadde sågar måttet avfinne seg med at Tarjer tidvis hadde vært i arbeid på Syftestad. Talleiv ville ha henne i nærheten.
Det var imidlertid såpass mye ”mystisk” rundt tildragelsen at folk i bygda fattet mistanke. Talleiv måtte ha noe med dette å gjøre! Hadde han ikke også tidligere forsøkt å bli kvitt kona? Jovisst! Noen år tidligere hadde han forsøkt å ta henne av dage med «ulvegift». «Problemet» denne gangen var at Talleiv hadde alibi. Han hadde vært til stede i slåttonna på Syftestad mens ugjerningen ble begått. Han hadde imidlertid innviet Tarjer i planene – og med tre involverte kunne lensmann Rasmus Bakka også til en viss grad utnytte en ”splitt-og-hersk”-metode, og etter en stunds etterforskning var bildet blitt nokså tydelig. Saken ble klargjort for rettsapparatet, og 27. oktober 1803 kunne selve rettssaken starte med vitneavhør. Tarjer var den som ”sprakk” først – deretter Gjermund. Talleiv bedyret imidlertid sin uskyld ”to the bitter end”.
Forskjellige omstendigheter gjorde at saken trakk i langdrag, og både Gjermund og Talleiv klarte å rømme. Gjermund smatt ned i dohullet under et nødvendig ærend og kom seg ut på baksiden av utedassen. Han ble etterlyst av lensmannen og pågrepet i Sirdal i Vest-Agder. Talleiv hadde rømt inn på heia i nærområdet - og ble overrasket mens han satt og fisket i et vann.
og først i januar 1806 falt dommen. Da hadde Talleiv gitt den offentlig oppnevnte forsvareren, Niels Egidius Gasmann, sparken – og erstattet ham med Johan Gottfred Brangstrup, uten at det hjalp noe.
Dommen fikk følgende utfall for de tre anklagede:
- Gjermund Tingstå: Dømt til døden ved halshugging, og kroppen skulle legges på steile og hjul.
- Talleiv Syftestad: Livsvarig festningsslaveri.
- Tarjer Strond: Tre års tukthusstraff.
Den 9. september 1806 ble Gjermund Kittilsen Tingså halshogd, og følgende detaljerte beskrivelse kan leses i Nissedal bygdesoge (Kultursoga):
”Dei fortel at då skarprettaren kom til Fjone med øksa i eit futteral, gjekk han bort og vaska øksa i bekken Fjonedøla. Så laut han ordne det slik at han usett kunne sjå fangen. Då jenta i huset gjekk inn med graut til Gjermund, let ho døra stå oppe etter seg. Gjermund sa då: ’Æ han komen nå mor, denna styggingen som skal drepe meg?’ Skarprettaren lura seg bort i dørsprekken og fekk ein glytt av Gjermund. Då gjekk han attende og sa: ’Å det er en gruelig synder’.
Retterstaden var på Tingstoåsen. Mykje folk var møtt fram, og militærfolk var på plass. Dei skulle stå vakt rundt skafottet. Leiaren for dei militære ropa at alle som var veike og ’alle frugtsommelige Kvinder’ måtte kome seg vekk. Men dei høyrde ikkje på han. Kvinnfolka la seg nedpå, sa dei, for å få ein glytt av den dødsdømde mellom føtene på dei som sto nærast. Ei kone frå Brevik gjekk båntung, sa dei, men så ville ho, og ho fekk ’eit kruskeleg bån’ når så langt lei. Det tok hardt på mange av dei som såg avrettinga. Lensmann Ole Blom i Kviteseid var til stades. Han skreiv i dagboka: ’Jeg gyser ved dette syn’.
Gjermund sjølv skjemta då han såg folkehopen: ’Det er mange folk i likferda mi’».
Skarpretteren var Niels Christian Froholt fra Vestre Moland, som ved siden av sitt virke som bøddel var dyrlege i Kristiansand.
Talleiv Olavsson Syftestad ble fraktet til Akershus festning, der han i følge ryktene begikk selvmord 31. august 1808 ved å hoppe utfor muren iført halsjern og fotlenke.
Tarjer Aslaksdotter Strond sonet sin straff på tukthuset i Kristiansand – men hennes videre skjebne er ukjent.
-
Bruk
- Brukssted Nissedal sikker
-
Produksjon - 1750 — 1803
-
Classification
-
- Tamdyr, inklusive kjæledyr og pelsdyr OU 231
- Slakting (ikke faglært) OU 253.81
- Forbrytelser mot liv OU 682
- Liv og død OU 761
License information
Metadata
- Identifier KVB.0207
- Part of collection Kviteseid Bygdetun
- Owner of collection Kviteseid Bygdetun
- Institution Vest-Telemark Museum
- Date published March 20, 2020
- Date updated March 20, 2020
- DIMU-CODE 021028552150
- UUID 571f045b-5d58-409e-ad97-ae360d542fd8
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».