A part of
History
-
Dette redskapet har vært brukt av skogsarbeideren Hjalmar Adolf Nygård (1891-1983) i Mathiesen Eidsvold Værks skoger. Til denne aksesjonen knytter det seg to brev. Det første av dem er skrevet av museumsdirektør Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum til giveren, Torgeir Nygård på Lillehammer. Dette brevet har følgende ordlyd:
«Drarustning til Norsk Skogbruksmuseum
Drarustningen etter din far Hjalmar Nygård ble hentet 15.12.90. Jeg hadde en hyggelig prat med Eldbjørg og Leif Grosby, og skjønner at å dra tømmer med mannemakt krevde stor fysisk styrke og god innsikt, og at din far må ha hatt et spesielt grep på dette arbeidet.
Jeg håper at du etter hvert kan få tid til å skrive litt om hånddraing av tømmer, spesielt med utgangspunkt i din fars innsats. Jeg har skjønt at du står i kontakt merd Johan Keyser Frølich, som kanskje kunne trekke opplysninger ut av arkivet tyil Mathiesen-Eidsvold Værk. Det ville være litt interessant å få en bredere oversikt over omfanget av denne måten å transportere tømmer på. Kan det tenkes at det finnes bilder av tømmerdraing for hånd?
Mange takk for at drarustningen har kommet til museet. En informasjonsbrosjyre om museet følger vedlagt. Godt nytt år.
Vennlig hilsen
NORSK SKOGBRUKSMUSEUM
Skogbruk, jakt og fiske
Tore Fossum
museumsdirektør»
Svaret fra Torgeir Nygård, datert 18. februar 1991, lyder slik:
«Drarustning etter Hjalmar Nygård, Hurdal.
Takk for hyggelig brev og fin brosjyre. Mine søsken og jeg er glade for at Skogbruksmuseet ville ta imot vår fars drarustning eller «dradoning» som det heter på vår dialekt.
Sjøl om det «drar ut» før du hører fra meg, har jeg ikke glømt at jeg lovet å skrive litt om doningen og om tømmerdrift med slik redskap i Hurdal.
Far formet til treverket i doningen sjøl med enkle hjelpemidler. En «bygdesmed» utførte arbeidet med å beslå den. Jeg mener det måtte være i tida like før den andre verdenskrigen brøt ut, doningen ble laget (1938-1939?).
Far dro kanskje tømmer før denne tid (med annen redskap),men jeg tør ikke si noe sikkert om dette. Jeg var med ham og hogg og dro tømmer under krigen og de første etterkrigsåra. Vi arbeidet i en lisone med ei flate som kunne ha en utstrekning på ca. 200-300 m. (etter hukommelsen min) ut mot elva, der tømmeret ble lagt i «velter» for fløting når det ble vår. På den flate strekningen nærmest elva, måtte geita tas i bruk.
Den første tida jeg var med far i arbeidet med tømmerhugst og -draing, var bukken utstyrt med drastang og styrestang. Drastanga ble også brukt til å bremse med. [Her har Torgeir Nygård tegnet tre små skisser som viser hvordan doningen ble lesset og trukket - jfr. brevarklivet 91/33/TF/kqa/9082] Senere ble bukken utstyrt med det vi kalte «ytterdrette» og som bortsett fra handtakene (?) til å dra i, var utformet som et «drag» for hester. Ytterdrettet var en stor forbedring, da både styring av doningen og ikke minst oppbremsing i utforbakke ble mye lettere ved hjelp av dette.
Som regel dro vi ned til elvebredden det tømmeret vi hogg samme dag som det var hogd, men hvor mye tømmer vi hogg og drev fram i løpet av en vintersesong, det husker jeg ikke nå. Som jeg vel nevnte i teefonsamtale med deg, har jeg snakket litt med Johan Keyser Frølich om drifter i Hurdal. Han fortalte at det også i andre deler av Hurdal enn i det området hvor jeg kjente best til forholdene, ble drevet ganske utstrakt tømmerdrift med draredskaper i årea under og etter den andre verdenskrigen fram til 1950-1955. Ifølge Frølich kunne det bli drevet fram fra 3 opp til 4 kubikkmeter tømmer pr. dag pr. rustning. Den samlede fremdrift pr. rustning i løpet av en vinter mente Frøich kunne væåre fra 150 til 300 kubikkmeter. Han sa videre at det ble dratt tømmer opptil 1 500 m. fra hogstfetet til velteplass.
Jeg er ikke sikker på når far sluttet å dra tømmer. Det må antakelig ha vært en gang i første halvdel av 1950-åra. Sjøl bodde jeg lite «heime» i Hurdal etter 1950. Far fortsatte imidlertid å arbeide i skogen med tømmerhogst i flere år etter at han sluttet med draingen. I 1957 ble han tildfelt Det kgl. Selskap for Norges Vel's medalje for lang og tro tjeneste i 51 år hos Mathiesen-Eidsvold Værk.
Fars fulle navn var Hjalmar Adolf Nygård. Han var født 18. november 1891 og døde 245. juli 1983.
Dette var litt om min far og hans framdrift av tømmer med drarustning og noe om det jeg husker og har innhentet litt opplysning om angående slik tømmerdrift i Hurdal. Nå gleder jeg meg til å komme på Norsk Skogbruksmuseum og få se igjen fars tømmerdoning der. Jeg pusler litt med knivmakeri og tar meg vel en tur til Elverum under de Nordiske Jakt- og Fiskedager til sommeren. Det ville væåre hyggelig om det da kunne bli anledning til å hilse på deg.
Med hilsen
Torgeir Nygård»
Produksjon: 1938 - 1939
- Produsent (K)Nygård, Hjalmar Adolf (1891 - 1983)
- Adresse,Akershus Hurdal
- ProfessionSkogsarbeider
- GenderMann
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Nygård, Hjalmar Adolf»
- Place of creationNorge Akershus Hurdal
Bruk
- BruksstedNorge Akershus Hurdal
Eierskap
- Tidligere eierNygård, Hjalmar Adolf (1891 - 1983)
- Adresse,Akershus Hurdal
- ProfessionSkogsarbeider
- GenderMann
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Nygård, Hjalmar Adolf»
Aksesjon: 1990 - 1991
- Giver/siste eierGrasby, Eldbjørg og Leif
- Adresse,Akershus Hurdal
- DigitaltMuseumSearch in «Grasby, Eldbjørg og Leif»
Classification
References
-
- ArkivreferanserSe administrasjonsarkivet kode 082: brev 9. januar 1991, notat 18. februar 1991. Dokumentene gir informasjon om gjenstanden og dens bruk
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierSJF.09040-03
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedJanuary 30, 2020
- Date updatedApril 13, 2023
- DIMU-CODE021028500948
- UUIDc9491f86-2e29-4f97-a0f7-8affb9ea51ba
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».