1
11
100
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo