1
12
100
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade av type som har vært kalt «flaggermusspade». Den fremre, arbeidende delen består av et noenlunde triangulært jernbeslag som er noe bøyd langs midtaksen, og som i den fremre enden har to plane eggblad, festet med maskinskruer i en viss vinkel med hveranere. Egglinjene er noenlunde rette, og de er asymmestrisk slipt (noe bredere slipefaser på den ene sida (antakelig oversida under bruk) enn på den andre. Det nevnte beslaget er festet til den ene ende av et cirka 138 centimeter langt, rett treskaft, antakelig av granvirke. Beslaget er festet til skaftet ved hjelp av en gjennomgående maskinskrue. Like bak sammenføyingspunktet er det en forhøyning på skaftet, antakelig lagd for å beskytte høyrehanda. I den øvre (bakre) enden av det samme skaftet er det montert en svart gummiholk som har en del sprekkskader. Redskapet har knapt slitasjespor. Denne barkespaden veier 1470 gram.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo