Photographer
History
-
Gjenstanden stammer fra et større mottak fra skogskolen på Sønsterud i Åsnes kommune, Solør videregående skole, avdeling Sønsterud i 2018. Mottaket består i hovedsak av håndredskaper, motorsager og annet teknisk utstyr fra det som i skolemiljøet ble kalt «De Sønsterudske Samlinger». Samlinga hadde funksjon som et lite museum på skogskolen. Den ble brukt til formidling av skogbrukshistorie til skolens elever og andre interesserte. I tid strekker samlingen seg fra cirka 1945 til 2000.
Etter avtale med Solør videregående skole overtok Norsk skogmuseum eierskapet til samlingen i 2006, men objektene skulle forbli på Sønsterud så lenge det var mulig å ta vare på dem i skolens lokaler. En planlagt bruksendring av rommet der gjenstandene stod utstilt, førte til at «alt» måtte fjernes fra lokalene sommeren 2018. Mye av materialet var opprinnelig anskaffet for å inngå i den praktiske undervisningen ved skolen. Etter hvert som den tradisjonelle håndredskapen ble erstattet av stadig mer effektivt motorisert utstyr, ble dette materiellets pedagogiske funksjon flyttet til mer faghistoriske kontekster. Etter hvert ble også denne funksjonen svekket, for de lærerne som hadde et særlig forhold til den delen av skogbrukshistorien som samlingen representerer, er etter hvert blitt pensjonister.
Etablering av Yrkesskolen for skogsarbeidere:
Skogsarbeid var tradisjonelt et arbeidsfelt som unge menn i skogsbygdene lærte seg gjennom praktisk deltakelse i slike aktiviteter. Først i 1939 ble det forsøksvis gitt et opplæringstilbud i form av dagskurs som ble avviklet i Holstadsæter skog i Grue i Solør. I etterkant av dette kurstilbudet produserte Det norske Skogselskap, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, Norges Skogeierforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening instruksjonsheftet «Håndbok for huggere». Etter andre verdenskrig var økt avvirkning i skogbruket høyt prioritert. Denne satsningen førte til at driftsformene i skogbruket endret seg betydelig i tiårene etter 1945. For å nå målet om økt hogstkvantum, var gode arbeidsredskaper og effektive, men trygge arbeidsmetoder vesentlig. Motorsaga var det nye redskapet som skulle stimulere til økt hogst. Staten kjøpte 1 000 slike sager for videresalg i norske skogbruksmiljøer i 1948. I løpet av få år kom et stort mangfold av norske og importerte sagmodeller på markedet. Den begynnende mekaniseringen av skogbruket som tok til i disse første etterkrigsårene ble ytterligere forsterket utover på 1950-og 60-tallet. For å kunne bedre arbeidsmetodene og ta i bruk ny teknologi på en riktig måte, var en styrket yrkesopplæring av skogsarbeiderne nødvendig. Den første yrkesskolen for skogsarbeidere i Norge ble opprettet på Sønsterud i Åsnes kommune i 1946.
Sønsterud er en gammel, stor jord- og skogeiendom som ligger 8-9 kilometer øst for Glomma og kirkestedet i Åsnes. John Embretsen solgte familieeiendommen til kommunen i 1895, og viktige administrative funksjoner i Åsnes ble plassert her. Ikke lenge etterpå kom Solørbanen, med stasjon lengre vest, i nærheten av Flisa-elvas utløp i Glomma. Langsomt vokste det fram et nytt kommunesenter – Flisa – rundt stasjonen. I 1941 etablerte de NS-ledede okkupasjonsmyndighetene en leir for Arbeidstjenesten på Sønsteruds grunn. Dette var en form for sivilarbeid som skulle styrke samfunnet i krisetider ved å motvirke arbeidsledighet, skape større solidaritet i ungdomskullene og bidra til å «bygge landet» gjennom allmennyttig innsats. Slike institusjoner ble utviklet i flere europeiske land i 1920- og 30-årene. I Norge ble det etablert en frivillig arbeidstjeneste i 1940, og året etter ble tjenesten gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder. Aktivitetene ble orientert mot jorddyrking, skogbruk og anleggsarbeid, noe det var gode muligheter for på Sønsterud. Det ble oppsatt brakker mannskapene skulle bo i. Arbeidstjenesten ble avviklet ved krigens slutt. Da sto gjenoppbygging av et utarmet og krigstrøtt land sentralt på den politiske agendaen, og skogbruket var tiltenkt en sentral rolle i denne prosessen. For å styrke denne næringa ble spørsmålet om en yrkesutdanning for skogsarbeidere aktualisert. Ledelsen i Åsnes kommune var ivrig etter å få en slik skole. Også Elverum og Kongsvinger var aktuelle lokaliseringssteder. Kommuneledelsen i Åsnes var samtidig opptatt av å ta tilbake Sønsterud-eiendommen fra staten. Dersom skogsarbeiderskolen kunne legges til kommunen, var imidlertid kommuneledelsen villig til å gi opp kravet om å få gården tilbake. I lokalsamfunnet er det en utbredt oppfatning at herredsstyrets vilje til å fravike kravet om å ta tilbake Sønsterud gård fra staten, var en sentral årsak til at myndighetene valgte å legge skogsarbeiderskolen til Åsnes. Det er nærliggende å tenke seg at det også må ha telt til denne kommunens fordel at brakkeleiren etter «Arbeidstjeneste-sveiten» sto der, og kunne brukes både til innkvartering og som undervisningslokaler. Men etter hvert ble brakkene erstattet av mer moderne skolebygninger.
Det som i dag (2019) heter «Solør videregående skole, avdeling Sønsterud» ble altså etablert i 1946 på Sønsterud gård i Åsnes kommune. Skolen gikk den gangen under navnet «Yrkesskolen for skogsarbeidere». Senere har skolen endret navn til «Statens skogskole Sønsterud» og altså til sist Solør videregående, avdeling Sønsterud.
Etableringen av skolen i 1946 var et samarbeidsprosjekt mellom Det norske skogselskap, Skogbrukets arbeidsgiverforening, Landbruksdepartementet, Statens arbeidstilsyn, Yrkesopplæringsrådet og Norsk skog- og landarbeiderforbund. Fra 1. juli 1951 var skolen fast yrkesskole underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra 1. januar 1968 overtok Landbruksdepartementet det administrative ansvaret for skogskolen. Denne administrative tilknytningen varte fram til 1. januar 1992 da Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble overordnet administrativt organ. I august 1996 overtok Hedmark fylkeskommune skolen.
1. august 2003 ble Sønsterud skogskole en del av den nyopprettede Solør videregående skole som i tillegg til skogskolen består av Åsnes videregående skole og Våler videregående skole.
I 1946 gikk kursene over fire uker. I tillegg holdt skolen lokale ukeskurs. Kravet for å bli tatt opp var fullført folkeskole og minst ett års praksis som skogsarbeider. Den første tiden var kursene ved skolene viet til redskapsstell, arbeidsteknikk, skogskjøtsel, førstehjelp og hygiene. Skolen kunne etter hvert tilby en rekke forskjellige kurs med varighet fra 2 til 20 uker. Kurslengden økte etter hvert som kravet til fagopplæring ble høyere, og fra høsten 1968 kunne skolen lansere et 1-årig kurs for ungdom i tillegg til de kortere kursene. I 1990 ble skogbruksutdanningen tatt inn i den videregående skolen. Som en del av den videregående opplæringen, har skolen blant annet kunne tilby 1-årige kurs i skogbruk og villmarksturisme. Fra skolen hjemmeside i 2019 kan en lese at det er mulig å ta: vg1 naturbruk, vg2 skogbruk, vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag, vg2 landbruk- og gartnernæring med friluftsliv og vg3 naturbruk med studiekompetanse på Sønsterud.
Kilde: -Halberg, Paul Tage: "Den stolte sliter. Skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 - En kamp om likveverd, Oslo 1993, s. 318-324.
-Forvaltningsdatabasen: Statens skogskole, Sønsterud - Endringshistorie (26.06.2018).
-Norske Gardsbruk, bind II, Hedmark fylke IV, s. 146-147.
-https://www.hedmark.org/skolene/solor-videregaende-skole/meny/utdanningsprogram/#heading-h3-9
Aksesjon: 2018
- Giver/siste eierSolør videregående skole, avdeling Sønsterud (1946)sikker
- Adresse,Norge Hedmark Åsnes Solør Sønsterud 11, 2280 Gjesåsen
- ProfessionUtdanning
- DigitaltMuseumSearch in «Solør videregående skole, avdeling Sønsterud»
Fotografering: November 26, 2019
- FotografLøken, Bård (1964)sikker
Classification
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- IdentifierSJF.14017
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedNovember 27, 2019
- Date updatedNovember 8, 2023
- DIMU-CODE021028455055
- UUID18a013b2-0ea6-4ce6-b675-a4dc208066e4
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».