Alpene regnes som klatresportens opphavssted. Mont Blanc (4810 moh.) ble besteget 1786, og rundt 1870 var alle de høyeste alpetoppene beseiret. Britiske klatrere var spesielt aktive, ledsaget av franske, sveitsiske og italienske førere, og Alpine Club, verdens første klatreforening, ble stiftet i London 1857.
I Norge fant den første kjente fjellklatring sted på Romsdalshorn (1550 moh.) i 1828, da Kristen Hoel fra Gausdal og Hans Bjarmeland fra Vestnes klatret helt til topps. Det er imidlertid briten William Cecil Slingsby som regnes som pioneren i norsk klatresport gjennom sin førstebestigning av Store Skagastølstind (2405 moh.) i Hurrungane i Jotunheimen 21. juli 1876.
Vanlig klatreutstyr var den gang hampetau, isøks og støvler beslått med spiker. Kiler av tre og jern og primitive bolter av jern ble av og til benyttet til forankring under nedfiringer og vanskelig klatring. Slikt utstyr ble brukt til langt inn på 1900-tallet.
Den eldste norske forening for fjellklatrere er Norsk Tindeklub, stiftet 1908, hvor det stilles relativt strenge krav til medlemskap.
Carl Wilhelm Rubenson, født i Sverige, norsk fjellklatrer. Sammen med Ingvald Monrad Aas nådde han i 1907 en høyde av ca. 7270 moh. på fjellet Kabru (7320 moh.) i det østlige Himalaya, som var høyere enn noen andre hadde vært til da. Også deltaker på en rekke førstebestigninger av topper i Nord-Norge, bl.a. Stetind i 1910. Æresmedlem av Alpine Club i Storbritannia og av Norsk Tindeklub, som han var med å stifte i 1908.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».