History
-
-
Radiopeileapparat = radionavigasjon ved bruk av radiofrekvenssignaler til å bestemme en posisjon. Radionavigasjon er en fellesbetegnelse for bruken av radiofrekvenser til å bestemme en faktisk posisjon. Det første systemet som benyttet denne teknologien var radiopeileappratet.
Modellen er et automatisk goniometerpeileapparat med gyrorepeater for direkte avlesing av radiopeiling, type JRC JLD-10. Apparatet er designet for bruk ombord på handelsskip og typegodkjent i 1985.
HISTORIKK:
Utviklingen av radiopeileapparatet startet ved begynnelsen av forrige århundre. I 1906 installerte Stone Radio & Telegraph Co. for egen regning et retningsindikerende instrument til testing ombord på U.S. Navy's kullskip "Lebanon". Frem til 1915 skjedde det lite med utviklingen av radiopeileapparatet. Det var problemer med antennen, signalforsterker manglet og radiodeviasjon førte til store feil i peilingene.
I 1915 skjedde et gjennombrudd i forskningen da Dr. Frederick A. Kolster, Bureau of Standards, oppdaget at en ledningsvikling på en rektangulær ramme montert slik at den kunne roteres, kunne brukes til å bestemme retningen til utbredelsen av radiobølgene. Ved bruk av denne rammeantennen fant han ut at når viklingen var i normalplanet til de innkommende radiobølgene ble ingen strøm indusert, mens det i parallellplanet ble indusert maksimal strøm. Ved å koble denne sløyfen til en forsterker, stille inn ønsket frekvens og rotere antennen til maksimum eller minimum signal mottatt kunne senderen peiles ved å avlese antall grader på skipets baug fra en korrekt plassert avlesningsskive fastmontert på rammeantennens aksel og korrigere for skipets kurs. Peilingene kunne brukes til å bestemme posisjonen til en fiende, et skip i havsnød, eller brukes til navigering på skip eller fly. I 1917 ble en vertikal antenne føyd til systemet for å kunne gjøre sidebestemmelse, eliminere et av minimumssignalene.
Mot slutten av første verdenskrig bidro radiopeileapparatet til å oppdage tyske ubåter på et tidlig stadium slik at konvoier kunne bli dirigert utenom og destroyere sendes inn for å nedkjempe trusselen. Tidlig i 1918 var den tyske ubåtflåtens handlekraft betydelig redusert. Konvoiene kunne ved hjelp av radiopeileapparatet loses gjennom farvann i tykk tåke og bidra til å få sårt tiltrengte forsyninger hurtigere frem. I 1918 ble det opprettet kjeder med sendestasjoner bestående av én master og to slavestasjoner til navigasjonsformål.
I 1920-årene ble teknologien frigjort for kommersiell bruk og sendestasjoner og skipsstasjoner ble stadig mer utbredt.
Det finnes hovedsaklig tre typer radiopeileapparater ombord på skip:
- Peileapparater med vridbare antenner
- Goniometerpeilere
- Siktpeilere eller dobbeltkanalpeilere (Watson-Watts), Plaths optiske peiler
-
Produksjon
- Produsent Japan Radio Co. Ltd.
-
Classification
-
- Radio og fjernsyn (Outline) OU 207
- Elektriske maskiner og utstyr (Outline) OU 403
- Radiopeilesystemer (UDK - Radioteknikk.Satelitteknikk.) UDK 621.396.663
- Navigasjon - skipsfart (UDK - Navigasjon) UDK 656.61.052
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier ST-S.07448
- Part of collection Stavanger sjøfartsmuseum
- Owner of collection Museum Stavanger AS
- Institution Stavanger maritime museum
- Date published November 9, 2019
- Date updated December 2, 2020
- DIMU-CODE 021028443413
- UUID 2b7b5197-bfe3-4bc8-9c2e-7612fb692e92
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».