Navnet kommer fra høytysk helmbarte, helm (håndtak) og barte (øks), Helmbarte.
På Akershus slott har vi tre hellebarder. Én henger på østveggen i Fataburet, én er plassert på Wergelandskontor og denne som er å se på vestveggen i Vage Halsen.
Hellebard er et meget allsidig stikk- og huggvåpen. Man har et økseblad til hugge med, en spydspiss til å stikke med og en hake eller krok man kunne rive ned kavalerist (rytter i rustning) fra hest og/eller rive opp en rustning
Hellebard kom opprinnelig fra Sveits, men var vanlig for fotsoldater over hele Europa fra 1300- og 1400-tallet. Fra 1500- og 1600 tallet gikk hellebard over til mer å bli et rangstegn for underoffiserer og paradevåpen for fyrstelige vakttropper. Et godt eksempel på det er sveitsergarden som fortsatt er utstyrt med sine hellebarder der de vokter Vatikanet. Den opprinnelige tunge stridsøksen ble lettere og forsiret med graveringer.
Ved dannelsen av en norsk stående hær på begynnelse av 1600-tallet, ble det kjøpt inn en mengde hellebarder.
LitteraturreferanserStone, George Cameron. A Glossary of the Construction, Decoration and Use of Arms and Armour. Portland, Maine, 1934. s. 276. fig. 344, 5) og 9)
Gessler, E.A. Führer durch die Waffensammlung. Zürich, 1928. Taf. 19.
Waffen- und Kostümkunde. Zeitschrift der Gesellschaft für historische Waffen- u. Kostümkunde. München. Berlin, 1963. Heft. 1. s.51.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».