History
-
-
Arne Refstad (Snertingdal) fortale følgende om gjenstanden: motorsykkelen ble bygd av Leif "Basse" Hveem med basis i en ramme fra tyske Josef Wack Hofmeister og en 500 ccm motor fra engelske JAP. Dette er motorsykkelen som "Basse" brukte i finalen da han ble europamester i langbane på Solvalla (Sverige) i 1957. Favoritt sykkelen ble kjørt i stykker før finalen og denne ble brukt i finalen. Etter dette løpet bestemte "Basse" seg for å gi seg med løpskjøringen og solgte to av tre sykler han hadde.
Milton Hvalø (Reinsvoll) fortalte følgende: på våren 1958 kontaktet "Basse" sin medhjelper Milton og avtalte at de skulle reise til Solvalla, der det var langbane-kvalifisering til EM i Tyskland senere på året. "Basse" vant finalen i kvalifiseringen den 18. mai 1958 men kjørte ikke flere internasjonale løp på motorsykkel, dette grunnet sykdom. Motorsykkelen ble senere overtatt av finnen Timo Laine, som muligens også ble europamester med denne sykkelen, Laine ble i alle fall europamester.
Ifølge Tore H. Bratli ble "Basse" sin Hofmeister først tatt i bruk i 1958 og finalen i 1957 ble vunnet med favoritt sykklelen.
Norsk vegmuseum har ikke bevis for at vår gjenstand er den som det refereres til her, men at det kan kankje være tilfelle. Hofmeister rammene hadde ikke serienummer, men ifølge Arne Refstad skal "Basse" ha bestilt en ramme som var 8 cm kortere enn vanlige rammer, fordi banene i Norden var noe kortere enn banene i Europa, noe som gjorde at en kortere sykkel var mer fordelaktig å bruke. Refstad er sikker i sin sak på at denne rammen er kortere enn vanlige rammer fra Hofmeister. Norsk vegmuseum har sammenlignet denne rammen med Erling Bratvolds langbanesykkel (også med Hofmeister ramme), og det viser seg at forskjellen er 3 cm og ikke 8 cm. Hvis dette da skal være "Basse" sin tidligere sykkel, må bestillingen ha vært 3 cm kortere enn standard Hofmeister ramme, ikke 8 cm. Her mangler vi skriftlig dokumentasjon som kan bekrefte eller avkrefte hva som ble bestilt.
Det som imidlertid er helt sikkert er at Arne Refstad kjøpte denne motorsykkelen i 1996 av Ulf Sandberg (Oslo), den var da nedplukket. Sandberg fortalte til Norsk vegmuseum at han kjøpte den fra et museum i Jakobstad i Finland i 1991-1992 og fikk spesiallaget en mengde tidsriktige deler hos Hofmeisters samarbeidspartner Fred Aberl i Tyskland. Sandberg er i tvil om dette har vært "Basses" sykkel, da det er få spor etter "Basse" på den, ettersom "Basse" var kjent for å borre hull i mange deler for å få ned vekta. Ulf Sandberg lakkerte ramma blå, og den var blå (noe lysere) når han fikk tak i sykkelen i Finland, Milton Hvalø fortalte oss at rammene fra Hofmeister var blålakkert når de kom ut til kundene, men at den ramma som "Basse" kjøpte fra Hofmeister var lakkert (eller grunnet) grå. Arne Refstad satte sammen og kompletterte sykkelen, den stod ferdig i 2011.
Norsk vegmuseum kjøpte motorsykkelen av Arne Refstad i 2019.
Milton Hvalø besiktiget sykkelen i september 2019 og han mente bestemt at dette ikke kunne ha vært "Basses" sykkel. Han mente at blant annet styre, tank, kåpe og eksosanlegg var ulikt. Feil farge også. Han mente at "Basses" sykkel skulle ligne temmelig mye på Erling Bratvold sin sykkel (i vår utstilling). Dette fordi Bratvold bygde sin sykkel etter spesifikasjoner og råd fra Leif "Basse" Hveem.
Er det noen som kan gi oss mer informasjon rundt dette med Hofmeisters rammer, særlig angående farger og lengder så ta kontakt med Norsk vegmuseum.
Generelt om Leif "Basse" Hveem:
Leif “Basse” Hveem var Nordens motorsykkelkonge frå 1945 til midt i 1950-åra. På sitt beste var han kanskje verdas raskaste køyrar. Han sette fleire banerekordar i Noreg og andre europeiske land og vart europameister på langbane 1957.
Hveem voks opp i Oslo og vart tidleg oppteken av syklar og motor. På “eigen” verkstad i eit rom ved sida av vaktmeistarbustaden på Aars og Voss' skule mekka han fyrst på vanlege tråsyklar, seinare på motorsyklar. Allereie som 14-åring reparerte han ein gammal og øydelagt Atlas og hadde sine fyrste ulovlege prøveturar i Maridalen.
Han var ferdig med skulen etter sjuande klasse og jobba då ei tid på verkstad, seinare som visergut i ein tørrkopieringsanstalt. Men mesteparten av tida brukte han til køyring, skruing, pussing, smøring og trimming av motorsyklar. Som 15-åring meldte han seg inn i junioravdelinga i Norsk Motor Klubb/Oslo.
“Basse” Hveem tok sitt fyrste noregsmeisterskap 1937, 17 år gamal. Men det skulle bli meir. I perioden 1937–57 tok han 18 norske meisterskap: 10 på langbane og 8 i speedway. Han vart individuell nordisk meister på langbane 8 gonger, og i speedway (dirt-track) 4 gonger i perioden 1946–57.
Under den andre verdskrigen var Hveem norsk motorsykkelordonnans og med på invasjonen i Normandie. Han deltok på alliert side ved fronten fram til krigens slutt våren/sommaren 1945.
“Basse” Hveem var ein perfeksjonist, både på utstyrssida og teknikksida. Han bygde om syklane sine sjølv slik at dei skulle passa løpstype og bane, og han var svært oppteken av korleis ein skulle køyra best muleg teknisk og effektivt. På den andre sida var “Basse” Hveem vågal, noko som kunne ha kosta han livet 1946. På eit kveldsstemne på Bislett i 20 kuldegrader vart han slengt av sykkelen og trefte med magen rett mot ein isvoll. Sykkelen på 120 kg kom bak og trefte han i ryggen. Resultatet vart store indre skader, fjerning av ei nyre, sprekk i leveren. Han hang mellom liv og død i ei veke, men klarte seg.
Hveem var med på å auka interessa for motorsykkelløp. Under nordisk meisterskap på langbane 1946 på Bjerkebanen i Oslo, eit løp som han vann, var kronprins Olav ein av dei 25 000 tilskodarane.
Han var ein populær motorsykkelkøyrar særleg i Noreg og i Sverige. Etter eit fantastisk løp på Solvallabanen utafor Stockholm 1947, der han slo sine nordiske konkurrentar med 10 sekundar og samtidig slo den 9 år gamle rekorden til austerrikaren Martin Schneeweiss, vart han tildelt den høgt verdsette Morgenbladets gullmedalje, og i svenske aviser vart han kalla “Nordens uinnskrenkede racerkonge”. Denne uoffisielle tittelen bar han fram til midten av 1950-åra.
Mot slutten av tiåret måtte han gje opp konkurransekøyring på motorsykkel, men motorar interesserte han framleis. I ein periode var det bilsporten som opptok han. Han deltok både i nasjonale og internasjonale løp. Seinare tok han flysertifikat og hadde sitt eige sportsfly. Det er likevel som motorsykkelkonge han vert hugsa blant dei mange motorinteresserte.
-
Produksjon - 1956 (Antatt av NVM.)
-
Downloads
Classification
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier NVM 00-G-02497
- Part of collection Norsk Vegmuseum
- Owner of collection Norsk Vegmuseum
- Institution Norsk vegmuseum
- Date published August 30, 2019
- Date updated March 10, 2023
- DIMU-CODE 021028391874
- UUID accc1226-d857-49f6-8105-bedb0f4a6b8d
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».