1
8
100
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo