1
8
100
Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo