1
8
100
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo