1
9
100
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo