Gevir

About the object

• about
  Rein nedlagt 1954, Mehø på nordsiden av Lesjaskog. Vekt 90 kg. Hos de fleste hjortedyrene er det kun hanndyrene som har gevir (sekundær kjønnskarakter). Et unntak er hos reinsdyr. Et gevir består av to beindannelser som som regel er forgrenet. Hjortedyrene feller geviret om våren, og et nytt, større gevir vokser ut. Når et nytt ...

  Rein nedlagt 1954, Mehø på nordsiden av Lesjaskog. Vekt 90 kg.
  Hos de fleste hjortedyrene er det kun hanndyrene som har gevir (sekundær kjønnskarakter). Et unntak er hos reinsdyr. Et gevir består av to beindannelser som som regel er forgrenet. Hjortedyrene feller geviret om våren, og et nytt, større gevir vokser ut. Når et nytt gevir vokser ut er det dekket av et såkalt bastlag.
  Hos reinen feller bukkene geviret i januar, unge dyr på ettervinteren, drektige simler i kalvingstiden. De nye gevirene vokser fort ut. Bukkenes gevir er utvokst og feies (gnis rene for hud og hår) i slutten av august eller de første dager av september. Simler med kalv og unge dyr feier gevirene i oktober. Bukken kan ha en gevirlengde opptil 147 cm og et samlet antall tagger på opptil 44.

  Expand text Collapse text
• DesignationGevir
• Alternative name
  • Rangifer tarandus (Faguttrykk)
  • Reinsdyr (Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
  • Karibu (Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
• Precise designationReinsdyrgevir
• IdentifierNFJ-01457
• Indexing termHjortedyr Pattedyr Klovdyr
• Type Thing

• Dimensions value
  • Høyde76.5 cm
  • Dybde66.0 cm
  • Bredde82.0 cm
  • Rominnhold0.41 m3

• MaterialsBein/horn

• Other information

  Rein som også kalles både reinsdyr og karibu, er et hjortedyr med holarktisk utbredelse, godt tilpasset de ekstreme kulde- og snøforholdene som kan råde der vinterstid. Reinen forekommer i tundraområder og barskogområder på den nordlige halvkule og på en del av øyene i Nordishavet.

  Den normale skulderhøyden hos reinsdyr er vanligvis 82-120 cm. Halen utgjør gjerne ca. 10-15 cm. Veier vanligvis mellom 70 og 150 kg,

  Reinsdyret skiller seg fra andre hjortedyr ved at både bukkene (hannene) og simlene (hunnene) utvikler gevir Geviret, som er en struktur bygget opp av molekyler av keratin (som negler, hover, hår, klover, nebb og pels), blir større med årene, og takkene mer tallrike.

  Om sommeren er reinen mørk brungrå på rygg og sider, undersiden er lys. I vinterdrakt er den lysere. Hårfellingen skjer i juli–august.

  Simla går drektig i ca. 228 dager og føder normalt kun en kalv, selv om tvillingfødsler har blitt rapportert. Den nyfødte kalven veier normalt mellom 3 og 12 kg. Selve kalvingen skjer gjerne i perioden mai–juni. Kalven patter mora den første måneden, før den begynner å spise gress selv.

  Reinsdyr er planteetere som for det meste livnærer seg av ulike sorter løv, lav, mose og sopp.

  På 1930-tallet ble innført kvoteregulering for jakt på villrein, noe som ga resultater. Forvillet tamrein bidro i tillegg til å øke villreinbestandene, og i en del tilfeller ble det også kjøpt opp og satt ut tamrein som nå forvaltes som villrein

  Det har vært rein i Norge siden innlandsisen trakk seg tilbake for ca. 12 000 år siden. Tamreindriften på 1800- og 1900-tallet førte til at villreinen ble totalt utryddet i Sverige, Finland og nesten hele Norge. Bare noen få dyr var igjen i noen av de større fjellområdene i sør.

  Villreinstammen ble totalfredet i årene 1902–1906, noe som førte til at stammen igjen ble skattbar for en periode

  I alle år har samer og andre urfolk utnyttet reinen kulturelt, eksempelvis i rituelle handlinger og som arbeidsdyr. Reinen har blant annet fungert som vekselvis trekkdyr og klovdyr gjennom sesongene.

  Expand text Collapse text