• Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Nilsen, Ragni Engstrøm / Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Norsk institutt for bunad og folkedrakt
  • Rett, enkeltspent vest med oppståande krage. Ei liggande stolpelomme på kvart framstykkje. Lukking framme med 7 stk små treknappar trekt med hovudstoffet. Også 7 stk knapphol sydd med ubleika kvit sytråd av lin(?). Same tråden er brukt til all handsaum. På innsida av kvar framkant er sydd eit smalt belegg av hovudstoffet. 
Hovudstoff av bomullspikè. Kvitt tøy som er trykt med gul botnfarge, og kvite blomar med liten bladforma blome av burgunder og fiolett inni den kvite blomen. Rutene i pikè-stoffet måler 0,5cm. 
Hovudstoff i rygg og fòr i framstykkjer og rygg av kvit bomullslerret, liknar ein mugg-kvalitet.  
Heile vesten sydd for hand med kvit tråd av litt tynnare kvalitet. Lommestolpane og lommefòr er sydd fyrst. Lommefòret er sauma av same kvalitet som fòret elles i vesten. Posen har brett nede, og går vidare opp som fòr i stolpen. Framstykkje-f`òr og belegg framkant er sydd saman rette mot rette. Så er fòret sydd til hovudstoffet med små tette faldesting (som syner som prikk på retta) i framkant, nedkant og ermhol. Deretter er rygg hovudstoff sydd til i kvar side, rette mot rette. Så er ryggfòr sydd rette mot rette i nedkant og ermhol, og deretter faldesting for å sy til fòret i sidesaumane. Skuldersaumen er sydd saman rette mot rette i ein saum, gjennom fire lag: Ryggstoff mot rette framstoff, og fòr rygg mot fòr framstykkje, sydd med små attersting. Så er ryggfor vrengt tilbake. Til slutt er kragen sydd på, rette mot rette mot hovudstoffet, og fòret i bol sydd til etterpå med faldesting langs kragesaumen. Heile kragen er ferdigsydd før påsying. Baksida av kragen er også sydd av hovudstoffet, og har ikkje mellomfòr. I øvrekant og framkantar er fòret sydd til med faldesting som syner som små prikkar på retta. Innanfor er sydd ei prikkestingsrad frå retta, 0,5 cm inn frå kanten. I ryggen er påsydd eitt par knyteband, av kvit linlerret, til snøring av ryggstykkjet. 
Kan vera laga i 1820-åra. Str 46-48
    Photo: Norsk institutt for bunad og folkedrakt

Vest

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to