aboutOsteform uten dekor. 5 glatte sider danner formen. Sammensatt med pinner av jern. Delene har nummerering for å sette den sammen riktig. Bunnen er slisset i et spor, så den kan skyves ut.
Osteform er et kar til å forme ost i. Den vanligste type har et rektangulært tverrsnitt og en bunn med ett korsformet eller flere små hull der rester av mysen kan renne ut. Det har også vært brukt osteformer til brun ost med flere rom og osteformer med form som en avskåret pyramide.
Enkelte steder har det vært brukt osteformer med skåret dekor som gir avtrykk i osten. Slike former har helst vært brukt til smør, og det er ikke noe forskjell mellom slike osteformer og smørformer. Det ser ut til at bruken av slike former til ost er en nyere bruk. Det er ingen forskjell mellom slike former til smør og til ost, og noen kan kanskje også ha vært brukt til begge deler.
En annen type osteform har en lav, rund, sveipet trøsk og en bunn med skåret dekor. Denne typen har vært brukt i Nord-Norge både til reinost og annen ost. På samisk kalles denne typen vousta-lohkki.
Osteformer bundet av tæger kalles gjerne osteteie.
OSTING. Søtystinga ga kvitost, som og vart kalla søtost, og brimost, raudost. Til brimostystinga (raudostystinga) vart det brukt berre kumjølk eller det vart blanda ku- og geitmjølk .
Når brimet var kaldt vart det stappa i ostkista. Det var 2-kilos og 4-kilos ostkister. Det mest vanlege var 4-kilos, og til å fylle ei slik gjekk det med om lag 40 liter mjølk. Ostkista vart løyst frå osten etter noen dager. Så vart osten lagt på ein firkanta ostbott av tre, og sett på osthylla uti bu'n.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».