Naturfredingsskilt, lagd av ei rektangulær jernplate (19,9 X 16,8 centimeter), som buler noe mot den sida som skulle vende fram. Denne overflata er emaljert, med kvit grunnfarge og svarte ytterkanter. På den øvre delen av denne flata finner vi teksten «Fredet ved lov» med blå bokstaver, på ei noe buet linje. Under denne teksten ... Naturfredingsskilt, lagd av ei rektangulær jernplate (19,9 X 16,8 centimeter), som buler noe mot den sida som skulle vende fram. Denne overflata er emaljert, med kvit grunnfarge og svarte ytterkanter. På den øvre delen av denne flata finner vi teksten «Fredet ved lov» med blå bokstaver, på ei noe buet linje. Under denne teksten finner vi det norske riksvåpenet - et rødfarget skjold med en stilisert løve, som står på bakbeina med ei øks i forlabbene. Lovefiguren er i andre sammenhenger gullfarget, men framstår her mer som gul. Øksebladet, som ellers bruker å være sølvfarget, er i dette tilfellet kvit. Sentralt på skjoldets overkant finner vi ei krone med et kors og en forminsket utgave av den samme løvefiguren på toppen. Riksvåpenet har vært brukt av norske monarker siden andre halvdel av 1200-tallet. Akkurat denne utgaven ble definert ved kongelig resolisjon av 14. desember 1905. Våpenskjoldet er det offisielle heraldiske kjennetegnet til det offisielle Norge, ikke bare kongehuset, men også andre statlige myndighetsorganer, som Stortinget, regjeringa, domstolene og fylkesmennene. I dette tilfellet skulle riksvåpenet sannsynligvis poengtere legitimiteten i fredningsbudskapet - det var autorisert av landets øverste myndigheter. Slike skilt ble festet på objekter som ble vernet i ly av lov om naturfredning av 25. juli 1910, som fastsatte «at visse naturforekomster eller steder skal være fredet, naar det ansees nødvendig for å beskytte vilde plante- og dyrearter, geologiske eller mineralogiske dannelser, hvis bevarelse vil være av videnskabelig eller historisk betydning.» Lenge var det primært enkelttrær som framsto som sjeldne på sine voksesteder som ble vernet. Skiltet har fire gjennombrutte hjørnehull for skruer som ble brukt under montering. På baksida av skiltet finner vi en papiretikett (8,6 X 6,2 centimeter) med følgende monteringsanvisning: «BEFÆSTIGELSE AV EMALJESKILTE maa kun ske ved Hjælp af Skruer, ikke med Spiger, ligesom man maa være opmerksom paa, at Skruerne altid er mindre end Hullerne, samt at samme ikke skrues for fast til. Under Skruehovedet bør man lægge en Skive af Bly, Læder eller Gummi. A/S Cathrineholms mek. Verksted, Støperi- og Emaljefabrik, Fredrikshald.»
Primær, Stempel: «BEFÆSTIGELSE AV EMALJESKILTE maa kun ske ved Hjælp af Skruer, ikke med Spiger, ligesom man maa være opmerksom paa, at Skruerne altid er mindre end Hullerne, samt at samme ikke skrues for fast til. Under Skruehovedet bør man lægge en Skive af Bly, Læder eller Gummi. A/S Cathrineholms nek. Verksted, Støperi- og Emaljefabrik, Fredrikshald.»
Dimensions value
Lengde
19.9 cm
Høyde
16.8 cm
Vekt
356.0 g
MaterialsJern Emalje
- Informasjon og dekor på skiltets forside
Dette skiltet ble funnet i Norsk skogmuseums C-magasin uten noen form for merking, bortsett fra en lapp som fortlate at skiltet var brukt i en rovdyrutstilling, og at det ikke var registrert,. Gjenstanden ble registrert fordi konservator Bjørn Bækkelund trengte et fotografi av et slikt skilt som illustrasjon i et bokmanuskript.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».