Skismurning

Bratlies Skismøring

Torger Bratlie var fra Nittedal, og var aktiv skiløper i Nydalens Skiklub. Det var han og Peder Findal fra Rjukan som høsten 1919 begge ble konkurrenter til Østbyes skismøringer, ved at de tok patenter på å benytte kautschuk i skismøring. I 1924 inngikk Hans Olsen Oset kontrakt med Sverre og Olaf Turter i et samarbeid om produksjon og salg av skismøring med grunnlag i at Olaf hadde kjøpt Torger Bratlies patent nr. 30564 fra 1919 og tilhørende finsk og svensk patent for 8000 kroner.

Hans Olsen Oset var fra Kjelsås og hadde laget egen skismøring fra ca. 1920 ved å smelte gummislanger og blande dette med tjære og talg. Oser’n kjøpte seg inn med en andel, og ble i praksis den som stod for blanding, ”koking” og fylling i bokser og tuber. Vi vet at dette foregikk i kjelleren i Etterstadgata 4 fra et tidlig tidspunkt, og at arbeidsstokken utenom han

selv i hovedsak var kona Dagny, men at det i travle tider ble tatt inn ekstrahjelp, bl.a. Emma Olsen, som var søster til smeden i en av nabogårdene.

Produksjonen foregikk i første etasje i Etterstadgata 4, der det tidligere var skifabrikk, og hvor Oser’n jobbet som formann. Kjelleren med smøringproduksjonen hadde tidligere egen inngang utenfra.

Torger Bratlie tok ut et nytt patent på skismøring i 1924 omtrent samtidig med at han solgte rettighetene i patent 30564 fra 1919. Det foreligger ikke noe om hvem som produserte etter det nye patentet 40497, men det er interessant å se at det eldste patentet inneholder kautsjuk

og tjære i tillegg til politur, harpiks og voks, mens patentet av 1924 har fjernet tjære og kautsjuk. Til gjengjeld inngår galipot (= råfuruharpiks iflg. Tanums store), vaselin, bivoks og anilin med en liten tilsetning av glycerin og gelatin. Om dette patentet la grunnlaget for suksessen Bratlie Silke eller om det ble en fiasko er ikke kjent.

Asra Wallco kjøpte opp Bratlie i 1960-årene.

Produksjon

Bruk