1
7
100
Registrator har ikke sikre opplysninger, men antar at saga ikke har vært brukt til tømmerhogst, men sannsynligvis til kapping av endestykker på stokker og snekkerarbeid. Grindsaga er en håndsag der sagbladet er festet i en treramme. Bladet strammes ved hjelp av en trepinne (spennpinne) som tvinner en firedobbel stålvaier (wire), og deretter låses mot bommen i ramma. Det er slått inn en spiker i spennpinnen, slik at den festes til bommen etter tvinning av vaieren. Ramma består av to sagarmer, trolig utført i bjørk, og en tverrgående bom, sannsynligvis laget av gran. Begge sagarmer er utført i to deler, det er således en spalte mellom de to delene som gir plass for sagbladet. Den ene sagarmen er forlenget til et håndtak. Her er det brukt en sporskure for å holde de to håndtaksdelene sammen. Sagbladet er festet til sagarmene med en jerntein, muligens en avkappet kraftig spiker, i hver arm. Bladet har en bredde på cirka 2,5 centimeter og en tykkelse på cirka 1 millimeter. Sagtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, for å hindre at saga setter seg fast i skåret. Øverst på hver sagarm er det påspikret et metallblikk for å hindre at vaieren som er strekt mellom sagarmene skader treverket.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Registrator har ikke sikre opplysninger, men antar at saga ikke har vært brukt til tømmerhogst, men sannsynligvis til kapping av endestykker på stokker og snekkerarbeid. Grindsaga er en håndsag der sagbladet er festet i en treramme. Bladet strammes ved hjelp av en trepinne (spennpinne) som tvinner en firedobbel stålvaier (wire), og deretter låses mot bommen i ramma. Det er slått inn en spiker i spennpinnen, slik at den festes til bommen etter tvinning av vaieren. Ramma består av to sagarmer, trolig utført i bjørk, og en tverrgående bom, sannsynligvis laget av gran. Begge sagarmer er utført i to deler, det er således en spalte mellom de to delene som gir plass for sagbladet. Den ene sagarmen er forlenget til et håndtak. Her er det brukt en sporskure for å holde de to håndtaksdelene sammen. Sagbladet er festet til sagarmene med en jerntein, muligens en avkappet kraftig spiker, i hver arm. Bladet har en bredde på cirka 2,5 centimeter og en tykkelse på cirka 1 millimeter. Sagtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, for å hindre at saga setter seg fast i skåret. Øverst på hver sagarm er det påspikret et metallblikk for å hindre at vaieren som er strekt mellom sagarmene skader treverket.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Registrator har ikke sikre opplysninger, men antar at saga ikke har vært brukt til tømmerhogst, men sannsynligvis til kapping av endestykker på stokker og snekkerarbeid. Grindsaga er en håndsag der sagbladet er festet i en treramme. Bladet strammes ved hjelp av en trepinne (spennpinne) som tvinner en firedobbel stålvaier (wire), og deretter låses mot bommen i ramma. Det er slått inn en spiker i spennpinnen, slik at den festes til bommen etter tvinning av vaieren. Ramma består av to sagarmer, trolig utført i bjørk, og en tverrgående bom, sannsynligvis laget av gran. Begge sagarmer er utført i to deler, det er således en spalte mellom de to delene som gir plass for sagbladet. Den ene sagarmen er forlenget til et håndtak. Her er det brukt en sporskure for å holde de to håndtaksdelene sammen. Sagbladet er festet til sagarmene med en jerntein, muligens en avkappet kraftig spiker, i hver arm. Bladet har en bredde på cirka 2,5 centimeter og en tykkelse på cirka 1 millimeter. Sagtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, for å hindre at saga setter seg fast i skåret. Øverst på hver sagarm er det påspikret et metallblikk for å hindre at vaieren som er strekt mellom sagarmene skader treverket.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Registrator har ikke sikre opplysninger, men antar at saga ikke har vært brukt til tømmerhogst, men sannsynligvis til kapping av endestykker på stokker og snekkerarbeid. Grindsaga er en håndsag der sagbladet er festet i en treramme. Bladet strammes ved hjelp av en trepinne (spennpinne) som tvinner en firedobbel stålvaier (wire), og deretter låses mot bommen i ramma. Det er slått inn en spiker i spennpinnen, slik at den festes til bommen etter tvinning av vaieren. Ramma består av to sagarmer, trolig utført i bjørk, og en tverrgående bom, sannsynligvis laget av gran. Begge sagarmer er utført i to deler, det er således en spalte mellom de to delene som gir plass for sagbladet. Den ene sagarmen er forlenget til et håndtak. Her er det brukt en sporskure for å holde de to håndtaksdelene sammen. Sagbladet er festet til sagarmene med en jerntein, muligens en avkappet kraftig spiker, i hver arm. Bladet har en bredde på cirka 2,5 centimeter og en tykkelse på cirka 1 millimeter. Sagtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, for å hindre at saga setter seg fast i skåret. Øverst på hver sagarm er det påspikret et metallblikk for å hindre at vaieren som er strekt mellom sagarmene skader treverket.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Registrator har ikke sikre opplysninger, men antar at saga ikke har vært brukt til tømmerhogst, men sannsynligvis til kapping av endestykker på stokker og snekkerarbeid. Grindsaga er en håndsag der sagbladet er festet i en treramme. Bladet strammes ved hjelp av en trepinne (spennpinne) som tvinner en firedobbel stålvaier (wire), og deretter låses mot bommen i ramma. Det er slått inn en spiker i spennpinnen, slik at den festes til bommen etter tvinning av vaieren. Ramma består av to sagarmer, trolig utført i bjørk, og en tverrgående bom, sannsynligvis laget av gran. Begge sagarmer er utført i to deler, det er således en spalte mellom de to delene som gir plass for sagbladet. Den ene sagarmen er forlenget til et håndtak. Her er det brukt en sporskure for å holde de to håndtaksdelene sammen. Sagbladet er festet til sagarmene med en jerntein, muligens en avkappet kraftig spiker, i hver arm. Bladet har en bredde på cirka 2,5 centimeter og en tykkelse på cirka 1 millimeter. Sagtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, for å hindre at saga setter seg fast i skåret. Øverst på hver sagarm er det påspikret et metallblikk for å hindre at vaieren som er strekt mellom sagarmene skader treverket.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Registrator har ikke sikre opplysninger, men antar at saga ikke har vært brukt til tømmerhogst, men sannsynligvis til kapping av endestykker på stokker og snekkerarbeid. Grindsaga er en håndsag der sagbladet er festet i en treramme. Bladet strammes ved hjelp av en trepinne (spennpinne) som tvinner en firedobbel stålvaier (wire), og deretter låses mot bommen i ramma. Det er slått inn en spiker i spennpinnen, slik at den festes til bommen etter tvinning av vaieren. Ramma består av to sagarmer, trolig utført i bjørk, og en tverrgående bom, sannsynligvis laget av gran. Begge sagarmer er utført i to deler, det er således en spalte mellom de to delene som gir plass for sagbladet. Den ene sagarmen er forlenget til et håndtak. Her er det brukt en sporskure for å holde de to håndtaksdelene sammen. Sagbladet er festet til sagarmene med en jerntein, muligens en avkappet kraftig spiker, i hver arm. Bladet har en bredde på cirka 2,5 centimeter og en tykkelse på cirka 1 millimeter. Sagtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, for å hindre at saga setter seg fast i skåret. Øverst på hver sagarm er det påspikret et metallblikk for å hindre at vaieren som er strekt mellom sagarmene skader treverket.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Registrator har ikke sikre opplysninger, men antar at saga ikke har vært brukt til tømmerhogst, men sannsynligvis til kapping av endestykker på stokker og snekkerarbeid. Grindsaga er en håndsag der sagbladet er festet i en treramme. Bladet strammes ved hjelp av en trepinne (spennpinne) som tvinner en firedobbel stålvaier (wire), og deretter låses mot bommen i ramma. Det er slått inn en spiker i spennpinnen, slik at den festes til bommen etter tvinning av vaieren. Ramma består av to sagarmer, trolig utført i bjørk, og en tverrgående bom, sannsynligvis laget av gran. Begge sagarmer er utført i to deler, det er således en spalte mellom de to delene som gir plass for sagbladet. Den ene sagarmen er forlenget til et håndtak. Her er det brukt en sporskure for å holde de to håndtaksdelene sammen. Sagbladet er festet til sagarmene med en jerntein, muligens en avkappet kraftig spiker, i hver arm. Bladet har en bredde på cirka 2,5 centimeter og en tykkelse på cirka 1 millimeter. Sagtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, for å hindre at saga setter seg fast i skåret. Øverst på hver sagarm er det påspikret et metallblikk for å hindre at vaieren som er strekt mellom sagarmene skader treverket.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo