1
5
100
Tonkinbambus, tonkinstokk, importert fra Kina beregnet på industriell produksjon av splitcanestenger. Tokinstokkene ble importert 12 fot lange (cirka 3,65 meter) i forpakninger (baller) med 25 stokker i hver "pakke". Bambusen har sylindrisk form, er stiv og har god spenst. Dette stangemnet er sprukket opp, noe som gir en jevn tørk. Til en splitcanestang ble det brukt 6 tynne deler, spildrer, fra råemnet som ble limt sammen til et sekskantet stangemne. Hørgårds stenger ble alltid tatt fra to tonkinstokker som ble parret før produksjonen startet: tre av den ene stokken og tre av den andre. Bambusrøret er sterkest og har flest fibre ytterlaget. Spildrene ble høvlet plane og avsmalnende mot tuppen til en trekantet form. Ved høvlingen ble bambusrørets knuter jevnet. I og med at noe av det ytterste fiberlaget ble fjernet fra knutene ble dette svake punkter. For å utlinge dette ble spildrene montert slik at to knuter ikke ble liggende ved siden av hverandre. Stangemnet ble lakkert, fikk korkhåndtak og påsurrede stangringer av metall og agat. [Se fanen referanser til filer der det er vedlagt en fil om bruk av splitcane (splittkane) til fiskestenger, skannet fra katalogen Råd og redskap fra Hørgård, 1976.]
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tonkinbambus, tonkinstokk, importert fra Kina beregnet på industriell produksjon av splitcanestenger. Tokinstokkene ble importert 12 fot lange (cirka 3,65 meter) i forpakninger (baller) med 25 stokker i hver "pakke". Bambusen har sylindrisk form, er stiv og har god spenst. Dette stangemnet er sprukket opp, noe som gir en jevn tørk. Til en splitcanestang ble det brukt 6 tynne deler, spildrer, fra råemnet som ble limt sammen til et sekskantet stangemne. Hørgårds stenger ble alltid tatt fra to tonkinstokker som ble parret før produksjonen startet: tre av den ene stokken og tre av den andre. Bambusrøret er sterkest og har flest fibre ytterlaget. Spildrene ble høvlet plane og avsmalnende mot tuppen til en trekantet form. Ved høvlingen ble bambusrørets knuter jevnet. I og med at noe av det ytterste fiberlaget ble fjernet fra knutene ble dette svake punkter. For å utlinge dette ble spildrene montert slik at to knuter ikke ble liggende ved siden av hverandre. Stangemnet ble lakkert, fikk korkhåndtak og påsurrede stangringer av metall og agat. [Se fanen referanser til filer der det er vedlagt en fil om bruk av splitcane (splittkane) til fiskestenger, skannet fra katalogen Råd og redskap fra Hørgård, 1976.]
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Tonkinbambus, tonkinstokk, importert fra Kina beregnet på industriell produksjon av splitcanestenger. Tokinstokkene ble importert 12 fot lange (cirka 3,65 meter) i forpakninger (baller) med 25 stokker i hver "pakke". Bambusen har sylindrisk form, er stiv og har god spenst. Dette stangemnet er sprukket opp, noe som gir en jevn tørk. Til en splitcanestang ble det brukt 6 tynne deler, spildrer, fra råemnet som ble limt sammen til et sekskantet stangemne. Hørgårds stenger ble alltid tatt fra to tonkinstokker som ble parret før produksjonen startet: tre av den ene stokken og tre av den andre. Bambusrøret er sterkest og har flest fibre ytterlaget. Spildrene ble høvlet plane og avsmalnende mot tuppen til en trekantet form. Ved høvlingen ble bambusrørets knuter jevnet. I og med at noe av det ytterste fiberlaget ble fjernet fra knutene ble dette svake punkter. For å utlinge dette ble spildrene montert slik at to knuter ikke ble liggende ved siden av hverandre. Stangemnet ble lakkert, fikk korkhåndtak og påsurrede stangringer av metall og agat. [Se fanen referanser til filer der det er vedlagt en fil om bruk av splitcane (splittkane) til fiskestenger, skannet fra katalogen Råd og redskap fra Hørgård, 1976.]
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Tonkinbambus, tonkinstokk, importert fra Kina beregnet på industriell produksjon av splitcanestenger. Tokinstokkene ble importert 12 fot lange (cirka 3,65 meter) i forpakninger (baller) med 25 stokker i hver "pakke". Bambusen har sylindrisk form, er stiv og har god spenst. Dette stangemnet er sprukket opp, noe som gir en jevn tørk. Til en splitcanestang ble det brukt 6 tynne deler, spildrer, fra råemnet som ble limt sammen til et sekskantet stangemne. Hørgårds stenger ble alltid tatt fra to tonkinstokker som ble parret før produksjonen startet: tre av den ene stokken og tre av den andre. Bambusrøret er sterkest og har flest fibre ytterlaget. Spildrene ble høvlet plane og avsmalnende mot tuppen til en trekantet form. Ved høvlingen ble bambusrørets knuter jevnet. I og med at noe av det ytterste fiberlaget ble fjernet fra knutene ble dette svake punkter. For å utlinge dette ble spildrene montert slik at to knuter ikke ble liggende ved siden av hverandre. Stangemnet ble lakkert, fikk korkhåndtak og påsurrede stangringer av metall og agat. [Se fanen referanser til filer der det er vedlagt en fil om bruk av splitcane (splittkane) til fiskestenger, skannet fra katalogen Råd og redskap fra Hørgård, 1976.]
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Tonkinbambus, tonkinstokk, importert fra Kina beregnet på industriell produksjon av splitcanestenger. Tokinstokkene ble importert 12 fot lange (cirka 3,65 meter) i forpakninger (baller) med 25 stokker i hver "pakke". Bambusen har sylindrisk form, er stiv og har god spenst. Dette stangemnet er sprukket opp, noe som gir en jevn tørk. Til en splitcanestang ble det brukt 6 tynne deler, spildrer, fra råemnet som ble limt sammen til et sekskantet stangemne. Hørgårds stenger ble alltid tatt fra to tonkinstokker som ble parret før produksjonen startet: tre av den ene stokken og tre av den andre. Bambusrøret er sterkest og har flest fibre ytterlaget. Spildrene ble høvlet plane og avsmalnende mot tuppen til en trekantet form. Ved høvlingen ble bambusrørets knuter jevnet. I og med at noe av det ytterste fiberlaget ble fjernet fra knutene ble dette svake punkter. For å utlinge dette ble spildrene montert slik at to knuter ikke ble liggende ved siden av hverandre. Stangemnet ble lakkert, fikk korkhåndtak og påsurrede stangringer av metall og agat. [Se fanen referanser til filer der det er vedlagt en fil om bruk av splitcane (splittkane) til fiskestenger, skannet fra katalogen Råd og redskap fra Hørgård, 1976.]
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo