Et gyrostabilisert luftkompass framstilt i messing. Natthuset med oljelampe mangler. Det er mulig å lese av kompassretningen fra begge sidene av kompasset. Det var opprinnelig plassert på en søyle og under kompasset – i dekket – var det en åpning slik at kapteinen, om han lå på benken i kahytten, fortsatt kunne følge med på kurs...
Et gyrostabilisert luftkompass framstilt i messing. Natthuset med oljelampe mangler. Det er mulig å lese av kompassretningen fra begge sidene av kompasset. Det var opprinnelig plassert på en søyle og under kompasset – i dekket – var det en åpning slik at kapteinen, om han lå på benken i kahytten, fortsatt kunne følge med på kursen.
Selve kompasshuset er malt hvitt slik at det ble lettere å se og bruke kompasset i mørket siden lyset fra oljelampe i natthuset var svakt.
Gyrostabiliseringen krever et oppheng i minst fire punkter – uansett hvilken vei båten slingrer skal kompasset fortsett kunne henge mest mulig vannrett (to oppheng på kompasset og to på bøylen).
Per Rogde, som var siste kaptein mens skuta ennå var i Rogdefamilien, forteller at da hans bestefar – Isak Rogde – var kaptein, brukte han spaserstokken til å banke i dekket om han syntes at kompassavviket ble for stort.
Et partsrederi i Bergen hvor bl. a. brennevinshandler Albert M. Pettersen var en av eierne, bestilte to fartøyer på 40 kommerselester (41.62). Båtbygger Sigbjørn Knutsen Birkeland bygde skipene på Bangsund i Namdalen etter tegninger av Ananias Dekke. Fartøyene fikk navnene "Anna" og "Albert" og ble
ferdigstilt 1868.
Kompasset har antagelig vært i bruk i "Anna" ("Anna Rogde") siden 1868, eller i alle fall siden båten ble kjøpt av partsrederiet av hardangerskipper Isak Rogde og bergenskjøpmannen Robert Døscher (Døscher & Co) i 1872. Ingen kjente opplysninger om når kompasset ble byttet ut.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».