-
Photo: Pettersen, Anne Klippenvåg / Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN Attribution + ShareAlike (BY-SA) -
Photo: Pettersen, Anne Klippenvåg / Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN Attribution + ShareAlike (BY-SA) -
Photo: Pettersen, Anne Klippenvåg / Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN Attribution + ShareAlike (BY-SA) -
Photo: Pettersen, Anne Klippenvåg / Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN Attribution + ShareAlike (BY-SA) -
Photo: Pettersen, Anne Klippenvåg / Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN Attribution + ShareAlike (BY-SA) -
Photo: Pettersen, Anne Klippenvåg / Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN Attribution + ShareAlike (BY-SA) -
Photo: Pettersen, Anne Klippenvåg / Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN Attribution + ShareAlike (BY-SA)
![Svart flosshatt med svart ripssilkebånd som kanter bremmen. Ripssilkebåndet er festet som en sløyfe på siden. Oval, sylindrisk pull som er flat på toppen. Bremmen er hovedsakelig flat, med en liten bøy på sidekantene. Svettebånd av skinn. Innsiden er oppstivet med papp.
Om kastorhatt:
Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt var en type mannshatt som var laget av eller trukket med kastor,[1] det vil si en type filt, opprinnelig laget av beverhår, seinere også imitasjoner fra kanin og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Den sammenpressede hårfilten var slitesterk, lett å forme og kunne børstes slik at materialet fikk en egen glans. Mange av de tidlige flosshattene var av kastorstoff. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.
Det ble slaktet millioner av bevere for å skaffe skinn til hårhattene. Da silke overtok som materiale i herrehattene på begynnelsen av 1800-tallet, kan det ha reddet beveren fra utryddelse.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Kastorhatt (oppsøkt 09.10.2018)](https://dms-cf-01.dimu.org/image/03346wuDnzz4?dimension=1200x1200)
![Svart flosshatt med svart ripssilkebånd som kanter bremmen. Ripssilkebåndet er festet som en sløyfe på siden. Oval, sylindrisk pull som er flat på toppen. Bremmen er hovedsakelig flat, med en liten bøy på sidekantene. Svettebånd av skinn. Innsiden er oppstivet med papp.
Om kastorhatt:
Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt var en type mannshatt som var laget av eller trukket med kastor,[1] det vil si en type filt, opprinnelig laget av beverhår, seinere også imitasjoner fra kanin og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Den sammenpressede hårfilten var slitesterk, lett å forme og kunne børstes slik at materialet fikk en egen glans. Mange av de tidlige flosshattene var av kastorstoff. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.
Det ble slaktet millioner av bevere for å skaffe skinn til hårhattene. Da silke overtok som materiale i herrehattene på begynnelsen av 1800-tallet, kan det ha reddet beveren fra utryddelse.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Kastorhatt (oppsøkt 09.10.2018)](https://dms-cf-08.dimu.org/image/02346wuDo14S?dimension=1200x1200)
![Svart flosshatt med svart ripssilkebånd som kanter bremmen. Ripssilkebåndet er festet som en sløyfe på siden. Oval, sylindrisk pull som er flat på toppen. Bremmen er hovedsakelig flat, med en liten bøy på sidekantene. Svettebånd av skinn. Innsiden er oppstivet med papp.
Om kastorhatt:
Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt var en type mannshatt som var laget av eller trukket med kastor,[1] det vil si en type filt, opprinnelig laget av beverhår, seinere også imitasjoner fra kanin og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Den sammenpressede hårfilten var slitesterk, lett å forme og kunne børstes slik at materialet fikk en egen glans. Mange av de tidlige flosshattene var av kastorstoff. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.
Det ble slaktet millioner av bevere for å skaffe skinn til hårhattene. Da silke overtok som materiale i herrehattene på begynnelsen av 1800-tallet, kan det ha reddet beveren fra utryddelse.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Kastorhatt (oppsøkt 09.10.2018)](https://dms-cf-06.dimu.org/image/02346wuDo1DE?dimension=1200x1200)
![Svart flosshatt med svart ripssilkebånd som kanter bremmen. Ripssilkebåndet er festet som en sløyfe på siden. Oval, sylindrisk pull som er flat på toppen. Bremmen er hovedsakelig flat, med en liten bøy på sidekantene. Svettebånd av skinn. Innsiden er oppstivet med papp.
Om kastorhatt:
Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt var en type mannshatt som var laget av eller trukket med kastor,[1] det vil si en type filt, opprinnelig laget av beverhår, seinere også imitasjoner fra kanin og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Den sammenpressede hårfilten var slitesterk, lett å forme og kunne børstes slik at materialet fikk en egen glans. Mange av de tidlige flosshattene var av kastorstoff. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.
Det ble slaktet millioner av bevere for å skaffe skinn til hårhattene. Da silke overtok som materiale i herrehattene på begynnelsen av 1800-tallet, kan det ha reddet beveren fra utryddelse.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Kastorhatt (oppsøkt 09.10.2018)](https://dms-cf-03.dimu.org/image/02346wuDo1Hf?dimension=1200x1200)
![Svart flosshatt med svart ripssilkebånd som kanter bremmen. Ripssilkebåndet er festet som en sløyfe på siden. Oval, sylindrisk pull som er flat på toppen. Bremmen er hovedsakelig flat, med en liten bøy på sidekantene. Svettebånd av skinn. Innsiden er oppstivet med papp.
Om kastorhatt:
Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt var en type mannshatt som var laget av eller trukket med kastor,[1] det vil si en type filt, opprinnelig laget av beverhår, seinere også imitasjoner fra kanin og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Den sammenpressede hårfilten var slitesterk, lett å forme og kunne børstes slik at materialet fikk en egen glans. Mange av de tidlige flosshattene var av kastorstoff. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.
Det ble slaktet millioner av bevere for å skaffe skinn til hårhattene. Da silke overtok som materiale i herrehattene på begynnelsen av 1800-tallet, kan det ha reddet beveren fra utryddelse.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Kastorhatt (oppsøkt 09.10.2018)](https://dms-cf-01.dimu.org/image/03346wuDo1N1?dimension=1200x1200)
![Svart flosshatt med svart ripssilkebånd som kanter bremmen. Ripssilkebåndet er festet som en sløyfe på siden. Oval, sylindrisk pull som er flat på toppen. Bremmen er hovedsakelig flat, med en liten bøy på sidekantene. Svettebånd av skinn. Innsiden er oppstivet med papp.
Om kastorhatt:
Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt var en type mannshatt som var laget av eller trukket med kastor,[1] det vil si en type filt, opprinnelig laget av beverhår, seinere også imitasjoner fra kanin og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Den sammenpressede hårfilten var slitesterk, lett å forme og kunne børstes slik at materialet fikk en egen glans. Mange av de tidlige flosshattene var av kastorstoff. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.
Det ble slaktet millioner av bevere for å skaffe skinn til hårhattene. Da silke overtok som materiale i herrehattene på begynnelsen av 1800-tallet, kan det ha reddet beveren fra utryddelse.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Kastorhatt (oppsøkt 09.10.2018)](https://dms-cf-08.dimu.org/image/03346wuDo1ST?dimension=1200x1200)
![Svart flosshatt med svart ripssilkebånd som kanter bremmen. Ripssilkebåndet er festet som en sløyfe på siden. Oval, sylindrisk pull som er flat på toppen. Bremmen er hovedsakelig flat, med en liten bøy på sidekantene. Svettebånd av skinn. Innsiden er oppstivet med papp.
Om kastorhatt:
Kastorhatt (også skrevet castorhatt), beverhatt eller hårhatt var en type mannshatt som var laget av eller trukket med kastor,[1] det vil si en type filt, opprinnelig laget av beverhår, seinere også imitasjoner fra kanin og bløte, vevde stoffer som langhåret fløyel, felpel og plysj. Kastorhatter kom i bruk allerede 1550, men var særlig vanlige fra rundt 1750 til 1850. Den sammenpressede hårfilten var slitesterk, lett å forme og kunne børstes slik at materialet fikk en egen glans. Mange av de tidlige flosshattene var av kastorstoff. Andre stoffer har siden overtatt, blant annet silke.
Det ble slaktet millioner av bevere for å skaffe skinn til hårhattene. Da silke overtok som materiale i herrehattene på begynnelsen av 1800-tallet, kan det ha reddet beveren fra utryddelse.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Kastorhatt (oppsøkt 09.10.2018)](https://dms-cf-04.dimu.org/image/02346wuDo1Ws?dimension=1200x1200)
Hatt
Svart flosshatt med svart ripssilkebånd som kanter bremmen. Ripssilkebåndet er festet som en sløyfe på siden. Oval, sylindrisk pull som er flat på toppen. Bremmen er hovedsakelig f ...
Add a comment or suggest edits